Restråstoff fra matproduksjon regnes som det som er tilbake etter at hovedproduktene fra dyret, fisken eller planten er tatt ut. Nofima jobber med alle disse råvarene. Foto: Lars-Åke Andersen/Nofima
Restråstoff fra matproduksjon regnes som det som er tilbake etter at hovedproduktene fra dyret, fisken eller planten er tatt ut. Foto: Lars-Åke Andersen/Nofima

Den nye oljen

Kronikk

Inntjening og restråstoff – kan vi dominere like mye som på olje, akvakultur og langrenn?

Kontaktperson
Portrettbilde av Ragnhild Dragøy Whitaker

Fiskeribladet

Dette innlegget stod opprinnelig på trykk i Fiskeribladet 7. august 2019.

Tidligere i vår publiserte Fiskeribladet en kommentar som het « Mate fugl, eller tjene mer penger?» Her beskriver Janita Arhaug i NCE Blue Legasea at vi må slutte å kaste penger på havet, og ta vare på alt råstoffet i fiskebåtene.

Nofima, som del av Blue Legasea, er med å jobbe mot dette målet.

Jeg er veldig enig i at vi må fokusere på å øke verdien av dette råstoffet framfor å mate sjøfuglene. Vi ser tydelig en økt interesse for dette i industri-en, i de akademiske kretsene og ikke minst i virkemiddelapparatet.

Mange utfordringer

I Norge har vi hatt fokus på det lenge, og i EU lanseres det nå et veikart for den blå bioøkono-mien i løpet av de neste månedene.

I Nofima har vi jobbet med å øke verdien av restråstoff i mange år, men hvorfor tar det så lang tid? Vi er i gang, men det er mange utfordringer som skal løses.

Vi jobber med helt nye produkter i nye markeder, med en infrastruktur og en prosessindustri som ikke er utviklet for dette. Utforming i flåten er ikke endret over natten, hverken med tanke på økonomi eller regelverk. Vi lever i et land med lange avstander, med utfordringer i å samle nok råstoff slik at det lønner seg å lage nye produkter.

Samtidig må kvalitet, sporbarhet og reglerfølges til ønsket produkt, det være seg mat, fôr, kosttilskudd, kosmetikk eller andre produkter. Prototyper må lages i kommersiell skala og testes i markedet.

Best på totalutnyttelse

Men vi er på vei. Det jeg tror vi må fokusere på framover, er å nærme oss dette råstoffet fra flere retninger, samtidig som vi prøver å samle det vi kan. I tillegg til å si at vi vil bruke råstoffet kan man forsøke å sikre at det vi lager fra råstoffet dekker en etterspørsel i markedet.

I tillegg har vi nye produkter til nye markeder som skal utvikles. For eksempel er vi Norge ikke vant til å spise alle delene av fisken, heller ikke tang og tare, bakterier, plankton eller insekter, men i framtiden kan dette være veldig aktuelt.

Vi er innovative og kreative og vi har midler til å utvikle prosesser og produkter som ikke nødvendigvis er lønnsomme fra dag en

Norge er i en unik posisjon til å gå foran i åmøte utfordringer med tanke på tilgang til mat og fôr. Vi en sjømatnasjon med lange tradisjoner både innen akvakultur og fiske, vi er innovative og kreative og vi har midler til å utvikle prosesser og produkter som ikke nødvendigvis er lønnsomme fra dag en. Vi har gjort dette lenge, og vi kan så veldig mye, men det er ikke alltid like lett å dele dette fritt mellom industriaktører og andre institusjoner som skal være med å utvikle næringen.

Kanskje skal vi benytte anledningen til å samle oss i Norge til å være best på totalutnyttelse? Da kan vi profittere på de naturlige fordelene vi har, på all kunnskapen som er samlet her og få tilgang til nye markeder og ny utvikling i Europa og globalt i tiden som kommer.

Kanskje blir restråstoff den nye oljen? Eller like lønnsom som akvakultur er i dag. Vi ligger an til å bli like gode i denne type råstoffutnyttelse som vi er i langrenn.

Relatert innhold

  • Meninger