Omsetningen av fersk hvitfisk i Råfisklagets distrikt har to store utfordringer: ressurskriminalitet av typen «storhundra», og variabel kvalitet på landet råstoff.

Det blir for enkelt å avskrive forskning basert på finansieringskilden. Det bør være innholdet i forskningen som kritiseres.

Digitalisering av matindustrien kan bidra til en grønnere klode, en sunnere befolkning og bedre matopplevelser for deg og meg.

Hva er det som gjør at hundre forskere fra 17 forskjellige nasjoner samles i tre dager for å snakke om fiskeslim? Hva har dette med fiskens helse og velferd å gjøre? Svaret er faktisk, – nesten alt!

I seks generasjoner har familien til Ole Olsen i Sund i Lofoten levd av tørrfisk. Utsiktene synes lyse når familien Olsen nå er i gang med å utvikle selskapet SUFI AS videre. Også lokalsamfunnet nyter godt av ringvirkningene hjørnesteinsbedriften skaper, viser tall fra pågående ringvirkningsanalyse i tørr- og saltfisknæringen som gjennomføres av Nofima.

En ny studie har beregnet nytte og kostnader for Tromsø-regionen av dette. Lokalt eierskap til havbruksselskapene er trolig avgjørende for at regnestykket skal gå i pluss.

Tirsdag åpner Aqua Nor i Trondheim. Selv om klimapanelet ikke peker på havbruk som en løsning, er FNs matvareorganisasjon tydelige på at havbruk må gi et større bidrag til den globale proteinproduksjonen.

Det snakkes om lukkede anlegg på land som den store løsningen for oppdrettslaksen. Men her må vi skynde oss langsomt – og passe på at fiskens velvære står i sentrum for utviklingen.

Verdens befolkning øker. Derfor må vi produsere mer mat. Det krever at vi beslaglegger større produksjonsareal. Mange peker derfor på at det store blå havet kan gi oss mye mer velsmakende og næringsrik menneskemat. Det høres logisk ut, men det vil være utfordrende. Den veien er allerede brolagt med mange konflikter. Kløkt og prioriteringer kreves for å øke matproduksjonen til havs.

Inntjening og restråstoff – kan vi dominere like mye som på olje, akvakultur og langrenn?