– Gjør som laksen i jula, flyt aktivt rundt i ring. God kondisjon kan komme godt med til juledansen, er Haralds råd.

Tren bort julefettet med laksetreneren

Lakseforsker Harald Takle har trent mang en laks på fettrik diett til bedre form. Hans fremste tips til god form er å begynne tidlig.

– Babysvømming er bra for fisken!

Grunnen til at han vil at laksen skal begynne treningen allerede som baby (yngel), er at trening gjør oppdrettslaksen mer robust til å takle utfordringene den møter på sin vei gjennom et liv i oppdrett.

Man kan si oppdrettslaksen har et lett liv sammenlignet med sine ville slektninger, siden de ikke trenger å bruke energi på å jakte på mat, og gjemme seg for fiender. Dermed blir den også latere. I et oppdrettskar eller merd svømmer laksen kontinuerlig rundt. Men Harald vil at den skal svømme fortere.

Når Harald trener laks i forsøk, bruker han en svømmetunell, som er fiskens tredemølle. Der kan han kan måle hastighet, distanse, puls og oksygenopptak. Når han snakker om at laksen bør trene i kommersielt oppdrett, mener han at laksen trenger å møte motstand gjennom riktig strømhastighet. Når strømhastigheten på vannet er passe høy, må laksen svømme fortere og den får bedre svømme- og hjertekapasitet. Laks med sterke hjerter vokser fortere og motstår sykdom bedre. Forsøk Harald og kolleger i Nofima har gjort, viser at selv laksen med dårligst kondisjon i utgangspunktet, blir robuste og gode svømmere med riktig trening.

– Hvis laksen skal reise med brønnbåt sammen med mange andre laks fra et kar på land til ei not i sjø, vil den tåle transport bedre om den er trent enn om den ikke er trent. Akkurat som oss, vi kan bli stressa av å sitte tett i tett i en buss med dårligere luft på vei hjem til jul. Er man trent takler man slike påkjenninger bedre, og blir mindre utsatt for sykdom, mener Takle.

Energirik kost

Oppdrettslaks får en energirik kost, som består av cirka 30 prosent fett. Dette fettet forbrenner laksen lettere når den er trent enn utrent. Det er fordi treningen stimulerer muskelcellene til å danne flere «kraftverk», som kalles mitokondrier. Mitokondriene forbrenner fett effektivt. Fisken kan spise feite pellet med god samvittighet, mener Harald.

– Her går fiskehelse og lønnsomhet hånd i hånd, sier Harald. Når vi trener fisken vokser den også fortere, fordi den spiser mer og lagrer energien mer effektivt.

Akkurat nå skal Harald og kolleger i gang med et forskningsprosjekt der de skal studere effekten av at laks trenes gjennom hele perioden i ferskvann.

I videoen under får du se klipp fra svømmetunellen på forskningsstasjonen på Sunndalsøra, der Nofima-forskerne Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus og Harald Takle gjør forsøk. Dette er fiskens tredemølle der de øker hastigheten gradvis, og ser hvilke fisk som holder tritt helt til slutt. Det bruker de blant annet for å sammenligne fisk som har fått ulikt fôr, ulikt oppdrettsmiljø, og har ulikt genetisk opphav:

Film: Sven Martin Jørgensen/Nofima

Relatert innhold

  • Forskningsanlegg
Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.