I kjøkkenhagen til seniorforsker og grønnkålekspert Grethe Iren Borge er grønnkålen delvis dekket av snø. ¬- Den smaker like godt og er like sunn for det, sier Grethe Iren.

Grønnkål er supermat som kan høstes helt frem til jul

Grønnkål er sunt året rundt, og du trenger ingen stor kjøkkenhage for å få den til å trives. Det kan også dyrkes i store potter på for eksempel balkongen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Grethe Iren Andersen Borge
Kontaktperson
Portrettbilde av Gesine Schmidt
Gesine Schmidt

Forsker
Tlf.: +47 978 15 843
gesine.schmidt@nofima.no

Grethe Iren Borge, seniorforsker og leder for grønnsaksforskningen ved Nofima håper at denne sunne supergrønnsaken snart får et gjennombrudd i Norge, slik den har hatt i både USA og Storbritannia. Og er du nysgjerrig på å prøve denne gamle tradisjonsgrønnsaken, og ikke finner den i butikken, så spør etter den!

Fester til ære for grønnkålen

Det er imidlertid i Tyskland, Nederland og de sørlige delene av Skandinavia at grønnkål har de lengste tradisjonene, og det har etablert seg en hel festkultur rundt grønnkål i de nordlige delene av Tyskland og Nederland der den på folkemunne også kalles «Frieslands Palme». Dette er blitt såpass stort at det går bussreiser fra Sør-Tyskland og nordover for å være med på «Kohlfahrt», altså kål-tur. Sesongen varer fra oktober til påske.

– Det er gjerne vennekretser, kolleger, idrettslag og lignende som treffes til denne typen arrangement, litt som julebord i Norge. Man møtes og spiser en (ganske så tung) grønnkålrett for så å dra ut på tur med en liten trevogn fullastet med musikkanlegg og diverse drikker. Underveis spiller man en type bowlingspill langs landeveiene og sykkelstiene, der festgruppen deler seg opp i to lag som spiller mot hverandre. Etter hver bowling-runde stanser man og får forskjellige oppgaver som laget må løse. Til slutt velger man en «kålkonge» og/eller «kåldronning» etter forskjellige kriteria, forteller vår tyske forsker Gesine Schmidt, som har deltatt på en del Kohlfahrt.

Dyrker du grønnkål i kjøkkenhagen, sett noen tagetes innimellom. Da unngår du at grønnkålen blir spist opp av insekter, og du får humlene og biene til å trives.

Insekter og snegler er også glad i kålvekstene, og et tips er å plante noen tagetes innimellom så kan du minske angrepene noe, og du får humlene og biene til å trives. Foto: Grethe Iren Borge.

Grønnkålen som modellgrønnsak for forskningen

– I Nofima er grønnkål en av grønnsakene vi har forsket på, og vi valgte den for flere år siden som en modellgrønnsak fordi den inneholder et veldig bredt spekter og høye mengder av plantestoffer som finnes i de fleste andre grønnsaker, sier Grethe Iren. Hun ramser opp vitaminer, mineraler, polyfenoler, glukosinolater, karotenoider…. Beta-karoten for eksempel, som mange forbinder med det oransje fargestoffet i gulrot, finnes i samme mengder i grønnkål. Men det er kamuflert av det grønne klorofyllet.

– Vi har nå etablert en meget avansert metodeplattform som kan analysere flere tusen plantestoffer samtidig, kalt metabolomics teknologi, sier Gesine Schmidt. Hun og kollega Grethe Iren undersøker komplekse sammenhenger i grønnkål som har blitt prosessert på ulike måter. Teknologien benyttes også til å plukke ut de plantestoffene som påvirkes mest under dyrking og lagring, og flere grønnsaker enn grønnkål er under lupen.

– Sensorisk kvalitet som smak, lukt og fasthet kan man lett forholde seg til. Verre er det med den «usynlige» kvaliteten, den helsemessige kvaliteten. Plantestoffene spiller en viktig rolle for kvaliteten hos alle grønnsaker, frukt og bær. For mengden og sammensetningen av plantestoffer påvirker helserelatert kvalitet, og her må vi få mer kunnskap og dokumentasjon langs hele verdikjeden, sier Grethe Iren.

 

gronkal_rod

Grønnkålen finnes både som grønne og fiolettfargede sorter. Plantestoffene som gir rødfargen heter anthocyaniner er i samme familie som dem i rød hodekål og blåbær, og er gode antioksidanter.

Grønnkål til juleribba

Grønnkål kan brukes til mye. Den kan brukes i supper og stuinger, dampes, kokes og stekes, wokes sammen med andre grønnsaker, brukes fersk i salat, rå i smoothies og faktisk brukes til juleribba. I fjor serverte Grethe Iren denne oppskriften på venninnejulebordet:

500 gr grønnkål
4 små sjalottløk
1 pk bacon (ca 10 skiver)
2 (norske) epler

Fjern store stilker på grønnkålen og skjær den i strimler. Stek strimlet bacon og legg den til side på en tallerken. Ha kål og smør i en stekepanne. Stek under stadig omrøring på middels varme i ca. 5-7 minutter. Ha i epleterninger, finhakket sjalottløk og stekt bacon. La det steke videre, 5-10 minutter, eller til kålen føles ferdig når du prøvesmaker. Smak til med salt og pepper.

gronnkal_sno

Relatert innhold