Har du lyst å søke dypt i tradisjonene og samtidig spise et sunt måltid – blir byggrynsgrøt årets julegrøt. Og byggrynsriskrem til dessert. Det er skikkelig nissekost, for nordmenn er født og oppvokst på byggryn og fisk, sier seniorforsker Einar Risvik.
Har du lyst å søke dypt i tradisjonene og samtidig spise et sunt måltid – blir byggrynsgrøt årets julegrøt. Og byggrynsriskrem til dessert. Det er skikkelig nissekost, for nordmenn er født og oppvokst på byggryn og fisk, sier seniorforsker Einar Risvik. Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Julegrøten var av bygg

Julenissen fulgte med på lasset da vikingene skiftet tro. Han er en urskikkelse i Norge. - Selvsagt spiste han byggrynsgrøt, sier Einar Risvik.

Kontaktperson
Portrettbilde av Einar Risvik
Einar Risvik

Seniorforsker
Tlf.: +47 913 74 880
einar.risvik@nofima.no

Har du lyst å søke dypt i tradisjonene og samtidig spise et sunt måltid – blir byggrynsgrøt årets julegrøt. Og byggrynsriskrem til dessert. Eller hva med byggryn til juleribba? Det er  skikkelig nissekost, for nordmenn er født og oppvokst på byggryn og fisk, mener Risvik.

Myten om poteten

– Det er en myte at vi har overlevd på potet. Poteten kom ikke til landet før på 1800-tallet. Først i 1875 var potet vanlig i bruk i Norge. Selv ikke Eidsvollsmennene i 1814, spiste poteter.

Risvik er tilhenger av å holde juletradisjonene i hevd. Men julegrøten slik vi kjenner den med ris eller rømme, er en moderne vri. Som byggens talsmann, slår han mer en gjerne et slag for å ta urkornet inn i julemattradisjonene igjen. Selv har han allerede servert julemat for venner med bygg som erstatning for potet.

Grøt med mandler og blåbærsaft

– Byggryn smaker fortreffelig og er en sunnere og smakfull erstatter av ris og poteter. Årets julegrøt er byggrynsgrøt, gjerne kokt på melk. Har du samtidig hakkede mandler eller mandelflarn i, og krekling- eller blåbærsaft til, har du et komplett måltid med sunt fett fra mandlene og masse antioksidanter fra de sunne bærene.

Med nisselua på hodet og skeia godt nede i byggryngsgrøten, snakker Nofima-forskeren varmt om byggens fortreffeligheter. Bygg bidrar blant annet til å senke kolesterolet, og den nye kornsorten som nå er på markedet inneholder mer av kostfiberet beta-glukan enn vanlig byggkorn.

Tarmens feiekost

– Kjempemolekylet er forgreinet på en vanskelig måte, så våre enzymer strever med å klippe dem opp til sukker som gjør at de kan brukes som energi. Derfor går de gjennom tarmen som store feiekoster, og de sveller opp på veien ved at de binder vann på samme måte som når spagetti koker. I prosessen med svelling vil disse gigantmolekylene suge til seg mer enn bare vann som for eksempel kolesterol, reaktive radikaler og til og med noen bakterier. Dette er bra for oss, for feiekostfunksjonen gjør at farlige molekyler har større sannsynlighet for å bli med ut av kroppen, enn å bli opptatt, forklarer han.

Saktere blodsukkerpåvirkning

I tillegg skjer næringsopptaket sakte som igjen gir en saktere blodsukkerpåvirkning, som også er gunstig ved at du blir mett lengre. Dessuten gir sein blodsukkerstigning mindre beslastning på bukspyttkjertelen og insulinproduksjonen, og lang metthet hjelper på vektkontroll fordi vi spiser mindre neste måltid.

Nissen har krav på grøt

Tilbake til nissen, så har han fått en helt sentral rolle i vår juletradisjon, og fjøsnissen en kjent og kjær venn i et historisk galleri av troll, draug og hulder. Han ble forbudt ved kristningen av Norge, men de hedenske offerskikkene levde videre, tross kirkelige forbud, skriver Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang i boka “Jul”. Gardsnissen hadde krav på grøt, men først og fremst øl i høytiden. Hvis ikke folk kom med offer, kunne all slags ulykke ramme garden.

Relatert innhold