– Ulike matvarer trenger ulik emballasje. Derfor tar vi i dette prosjektet utgangspunkt i aktuelle matvarene, og ut fra dem finner frem til de beste emballeringsløsningene, forteller seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i matforskningsinstituttet Nofima. Hun er også ansvarlig for å lede prosjektet og koordinere prosjektets forskningsaktiviteter.

Matsvinn

Matsvinn utgjør minst 25 – 30 % av all mat som produseres i verden. Derfor settes det inn betydelig innsats både nasjonalt og internasjonalt for å begrense matsvinn og skadene på klima.

Kontaktperson
Portrettbilde av Therese A. Hagtvedt
Therese A. Hagtvedt

Seniorrådgiver
Tlf.: +47 950 85 774
therese.hagtvedt@nofima.no

Hvert år kastes 46 kg mat pr. innbygger i Norge, og i tillegg til at forbruker i gjennomsnitt kaster hver fjerde kjøpte bærepose med mat, er det også betydelige mengder matsvinn i matindustri, butikker og i storhusholdning. De største mengdene av matsvinn finnes innen kategoriene frukt, grønnsaker og bakevarer. Det kastes for eksempel 190.000  brød i Norge hver dag. Selv om kjøtt utgjør mindre andel av matsvinnet er det trolig den varegruppen som gir høyest økonomisk tap og størst utslipp av klimagasser.

Fra forskning til tiltak

Nofima arbeider med forskning på mange viktige fagområder som kan bidra til  å forebygge og begrense matsvinn langs hele verdikjeden for mat. Nofima deltar i Matvett, sammen med bransjeorganisasjoner, dagligvarehandel, myndigheter og andre FOU aktører. Samarbeid i verdikjeden hvor forskningsbasert kompetanse inngår er viktig i satsingen for å få til endringer med effektive tiltak helt fra råvare til forbruker.

Spesielt har vi satt søkelys på matvarer med kort mikrobiologisk holdbarhet, ved å bygge videre på vår kompetanse på mikrobiologi, hygiene og emballering. Vi har undersøkt verdikjeden for utvalgte matvarer, og gjennomført tiltak på delprosesser som har gitt lenger holdbarhet i tillegg til høyere kvalitet på matvaren.

Riktig pakking vil forlenge holdbarhetstiden

Pakking i modifisert atmosfære med høy konsentrasjon av karbondioksid uten oksygen er gunstig for lett bedervelige matvarer som kjøtt, fisk og middagsretter. Vi har kunnskap om råvarer, produkter og de beste pakkemetodene for hvert produkt.

Frukt og grønsaker «puster» og er avhengig av å pakkes i emballasje med små hull som gir jevn tilgang på litt oksygen under hele lagringsperioden. Innpakking i plast beskytter frukt og grønnsaker mot uttørking og forlenger levetiden for produktene. I tillegg vil mange av disse grøntvarene vernes mot støtskader i en stødig emballasje av papp eller plast. I de fleste tilfeller vil mer og riktig emballering av mat bidra til mindre matsvinn, og totalt sett være gunstig for klima og miljø.

Mer bevisste forbrukere

Forbrukerne kaster i dag mye unødvendig mat, fordi de mangler kunnskap om datomerking og håndtering av mat. Mat merket «Best før » er helsemessig trygg også etter angitt dato og forbruker kan selv vurdere kvaliteten etter eget skjønn og spise den.  Merking med «Siste forbruksdag» benyttes på lettbedervelige produkter som kan bli helsemessig utrygge etter utløpsdato.  Mer kunnskap om trygg håndtering av mat og hva matmerkingen innebærer vil kunne bevisstgjøre forbrukerne og redusere matsvinnet.

Andre utfordringer i utviklingsland

I den velstående industrialiserte delen av verden kastes mat fordi vil lever i overflod. I utviklingsland er situasjonen en annen, der 30 – 40 % av maten ikke når fram til forbruker på grunn av svak infrastruktur, som manglende innhøsting, bearbeiding, kjøling og oppbevaring av mat. Nofima bistår i tiltak for bedre verdikjeder, ressursutnyttelse og mindre matsvinn for kjøtt og fisk i Afrika.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Filer og lenker