Forskere ved avdelingen har jobbet mye med å få fram nye oppdrettsarter, som blant annet torsk, kveite, røye, kongekrabbe og kråkeboller (foto: Lars-Åke Andersen/Nofima).
Forskere ved avdelingen har jobbet mye med å få fram nye oppdrettsarter, som blant annet torsk, kveite, røye, kongekrabbe og kråkeboller (foto: Lars-Åke Andersen/Nofima).

Produksjonsbiologi

Kunnskap om produksjon av fisk, skalldyr og makroalger er grunnlaget for bærekraftig havbruk. Vi forsker for å optimalisere produksjonen av laksefisk, torsk og rensefisk, og å bidra til å utvide spekteret av arter til oppdrett.

Vi tilbyr

  • Engasjerte og dyktige forskere og medarbeidere innen biologi, teknologi, vannkvalitet, modellering av væskedynamikk og Big data tallbehandling
  • Biologisk dokumentasjon basert på et vidt spekter av utstyr og metoder for å analysere fiskens fysiologi, adferd og velferd, samt molekylærgenetiske og histologiske metoder Gode fasiliteter for eksperimentelle studier, både i merder, resirkuleringsanlegg, gjennomstrømningsanlegg og andre spesiallaboratorier
  • Studier på oppdrettsanlegg og i felt
  • Testing av nytt utstyr og ny teknologi.

Noen resultater

  • Fire generasjoner avlet torsk
    Våre forskere har ansvaret for Torskeavlsprogrammet. Forskerne har nå fått frem 4. generasjon oppdrettstorsk som vokser rundt 40 prosent raskere enn vill torsk.
  • Funnet torskens kjønnsgen
    Sammen med CIGENE har vi lykkes å finne torskens kjønnsgen i prosjektet AquaGenome. Det betyr at ved hjelp av en enkel DNA-prøve kan torskens kjønn bestemmes uavhengig av livsstadier og lenge før fisken kjønnsmodner.
  • Leder forskning på lukkede anlegg
    Avdelingen leder CtrlAQUA, som er et senter for forskningsdrevet innovasjon finansiert av Norges forskningsråd og partnerne. Målet er å utvikle teknologiske og biologiske innovasjoner som vil gjøre lukkede anlegg til en pålitelig og levedyktig teknologi.
  • Indikatorer for fiskevelferd
    Vi har ledet samarbeidsprosjektet Fishwell og hatt hovedansvaret for boka «Velferdsindikatorer for oppdrettslaks – hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd». Med basis i eksisterende kunnskap beskrives spesifikke indikatorer for helse og velferd hos fisk i ulike produksjonssystemer og livsfaser. Det er også lagt ned et betydelig arbeid i å implementere kunnskapen i oppdrettsnæringen.
  • Steril laks
    Vi har etter mange års forskning lykkes med å utvikle en ny lovende metode som gjør laksen steril uten å forandre på fiskens gener eller kromosomer. Målet er å utvikle storskalaproduksjon av steril oppdrettslaks for å hindre interaksjoner med villaksen ved eventuell rømming, samtidig som oppdrettsfiskens velferd og produksjonsegenskaper ivaretas. Hovedfokus er på laks, men dette er aktuelt for alle oppdrettsarter.

Havbruksnæringen har utfordringer, blant annet med lakselus, rømming og dyrevelferd. Vi jobber bredt for å løse disse utfordringene. Vår erfaring og kompetanse innen biologi og teknologi gjør oss i stand til å bidra med gode løsninger for industrien og samfunnet.

Mye av forskningen dreier seg naturlig nok om laks, men avdelingens forskere har også unik kompetanse for å få fram nye arter i oppdrett.

Bredere spekter av arter

Forskerne ved avdelingen vektlegger å få fram et bredere spekter av oppdrettsarter, som blant annet torsk, kveite, røye og steinbit. En stadig økende andel av forskningen går til å utvikle produksjon av marine arter lavere i næringskjeden, som for eksempel kongekrabbe, kråkeboller og makroalger. Vi har også internasjonal erfaring med andre oppdrettsarter enn de som er vanlige i Norge.

Marine arter har ofte svært utfordrende tidlige livsstadier. Vi jobber mye med reproduksjon og larve- og yngelproduksjon, inklusiv produksjon og bruk av levendefôr.

Mange biologiske utfordringer er løst og forskernes lange erfaring fra dette arbeidet er sentral i arbeidet med å få til oppdrett av rensefisk som berggylt og rognkjeks. Rensefisk brukes for å redusere luseplagene i laksemerdene, og dermed redusere behovet for kjemisk avlusing.

Hvordan miljø og driftsforhold påvirker oppdrettsartene

Det ytre miljøet påvirker oppdrettsartene på mange måter. Det være seg nye teknologiske løsninger, ulike driftsbetingelser samt klimaendringer og miljøforurensning.

Vi benytter vår kompetanse innen fysiologi, adferd, velferd, histologi, molekylærbiologi, epigenetikk og teknologi for å skape nye muligheter og løse utfordringer som følge av ulike miljøfaktorer og endringer i oppdrettsnæringen. Vi jobber også for å forstå hvordan det omkringliggende miljøet påvirkes av oppdrettsvirksomheten og hvordan miljøforurensning og klimaendringer påvirker arter i oppdrett.

Vi jobber med en rekke områder innenfor miljø og driftsforhold:

  • Resirkulering av vann
  • Semi-lukkede anlegg
  • Produksjon av smolt og storsmolt
  • Lakselusbekjempelse
  • Tapsreduksjon og optimalisering av storskala produksjon
  • Fôring
  • Stress
  • Sirkulær bioøkonomi
  • Sameksistens med andre marine næringer

Vi jobber i stadig større grad med Big data-tilnærming for å optimalisere produksjon i akvakultur.

Anvendt dyrevelferd

God fiskevelferd er en forutsetning for bærekraftig oppdrett. Vi har bidratt til å utvikle nye metoder for å forstå og vurdere ulike arters velferd. Med basis i denne forskningen har vi også utviklet metoder som kan brukes på merdkanten, såkalte operative velferdsindikatorer. Indikatorene kan kobles til risiko og dermed brukes i styring og optimalisering av driften i ulike oppdrettssystemer og livsfaser.

Les mer om:

Næringsnytte

Noen resultater fra forskningsprosjekter innen produksjonsbiologi.

Torskens kjønnsgen er funnet

2018

Ved hjelp av en DNA-prøve fra en torsk er det nå mulig å bestemme både kjønnet på fisken og om det er en kysttorsk eller skrei.

 

Stor smolt ikke alltid best

2018

Forskere i innovasjonsprogrammet CtrlAQUA jobber ut fra hypotesen om at en utvidet fase i resirkuleringsanlegg på land, vil forbedre fiskens vekst og velferd i sjø.

 

Rognkjeks er en sosial fisk

2018

Rensefisken rognkjeks er viktig i kampen mot lakselus. Godt fôr og riktig miljø har mye å si for at rognkjeks skal trives på jobb.

 

Bruk beste praksis mot lus

2017

Bruk dokumenterte metoder, unngå håndtering og sett av nok folk og tid, er rådet fra forskerne til hvordan man kan holde luseproblemet nede.

 

Har oppdrettslaksen det bra?

2017

Forskere har laget en håndbok som gir forskningsbaserte råd om hvordan man kan vurdere om oppdrettslaks har det bra eller ei.

 

Gjennombrudd for steril oppdrettslaks

2017

Etter ti års forskning har Nofima knekket koden for hvordan oppdrettere kan produsere steril laks – uten å røre ved fiskens gener.

 

Flere eksempler finner du under Næringsnytte

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg
Havbruksstasjonen i Tromsø ligger i Kårvik på Ringvassøy.
 
Havbruksstasjonen i Tromsø

Vi har forsøksfasiliteter til å gjennomføre alle typer forsøk på fisk og skalldyr gjennom vårt eierskap i Havbruksstasjonen i Tromsø.


 
Senter for marin akvakultur

Senteret med tilhørende sjøanlegg er designet for avl på torsk, men tilbyr også utmerkede fasiliteter for andre typer forsøk med torsk og andre marine arter.


Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.