Miljømerker som viser at sjømaten er produsert på en bærekraftig måte er viktige i enkelte markeder, men det er ikke nødvendigvis forbrukerne som styrer trenden. Supermarkeder og miljøorganisasjoner har satt bærekraft på agendaen i Frankrike og Storbritannia.
Miljømerker som viser at sjømaten er produsert på en bærekraftig måte er viktige i enkelte markeder, men det er ikke nødvendigvis forbrukerne som styrer trenden. Supermarkeder og miljøorganisasjoner har satt bærekraft på agendaen i Frankrike og Storbritannia. Foto: Frank Gregersen/Nofima

Bærekraft og miljømerking

Hvordan bør sjømatprodusentene bruke informasjon om bærekraft i sin markedsføring? Nofimas markedsforskere kartlegger markedsaktørenes holdninger og gir råd om strategier for miljømerking.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørg Helen Nøstvold
Vi tilbyr:
  • Rådgiving om miljømerking
  • Markedskunnskap
  • Bransjestrategi
  • Forbrukerstudier

Nofimas markedsforskere har i lang tid jobbet med problemstillinger knyttet til hvordan ulike markedsaktører forholder seg til bærekraft- og miljømerking, og hvilke strategier som er fornuftig å velge. Målet er å identifisere hvordan norsk sjømatnæring best mulig kan tilpasse seg til, og bruke bærekraft som del av en markedsføringsstrategi.

Vi forsker også på forbrukernes oppfatninger, kunnskap og holdninger både til sertifisert og til økologisk sjømat i ulike markeder.

Forbrukere og innkjøpere – oppfatninger om bærekraft

Bærekraft synes å være en global vedvarende trend, men det er ulikt fokus på type bærekraft i de ulike markedene.

I Frankrike er sosial bærekraft viktig for både innkjøpere og forbrukere, mens det i Storbritannia og Tyskland er mer fokus på det miljømessige. Tyskland stiller generelt strengere krav til sertifisering enn de andre markedene. Dette åpner for muligheter for differensiering overfor innkjøpere, basert på ulik grad av sertifisering.

Forskningen vår viser at bærekraft ikke er en forbrukerdrevet trend, men snarere en trend skapt av miljøorganisasjoner og supermarkeder. Til tross for at de er opptatt av miljø, er det relativt få forbrukere som gjenkjenner miljømerkene.
I et annet prosjekt undersøkte vi om merking av fiskeprodukter som «krokfanget», ville gi høyere pris i supermarkedene. Det viste seg at pakker med fryst torsk og hyse kunne høyne prisen med 22 % når de var merket «krokfanget».

Internasjonal eller nasjonal strategi?

Etablerte internasjonale merkeordninger som MSC (Marine Stewardship Council) sertifiserer i dag flere norske fiskerier og aktører. Likevel mener flere at vi heller burde gjort dette selv, men det er usikkert om dette vil lønne seg økonomisk.

Nofimas markedsforskere har undersøkt mulighetene for en nasjonal sertifisering, og kartlagt holdninger til bærekraft i markedene. Våre undersøkelser viser at det er urealistisk å klare seg uten sertifisering i mange viktige markeder, og at næringen må stå samlet dersom en nasjonal sertifiserings- og merkeordning skal kunne fungere.

Økologisk sjømat

Nofima jobber for tiden med å kartlegge hva forbrukere forstår med økologisk sjømat, og hvordan dette bør kommuniseres til forbrukerne. Målet er å utvikle råd og retningslinjer for hvordan EUs regelverk for økologisk sjømat bør utformes. Rådene vil baseres på en vitenskapelig gjennomgang av eksisterende kunnskap og innhenting av ny kunnskap ved behov.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter