Rognkjeks spiser lakselus, og derfor satses det stort på oppdrett av denne lille rensefisken. Våre fiskehelseforskere undersøker hvordan rognkjeksen kan gjøres motstandsdyktig mot fiskesykdommer.
Rognkjeks spiser lakselus, og derfor satses det stort på oppdrett av denne lille rensefisken. Våre fiskehelseforskere undersøker blant annet hvor vidt rognkjeksen kan være bærer av sykdommer som smitter laks og vice versa. Foto: Marit Rein/Nofima

Fiskehelse

God helse hos oppdrettsfisk er viktig. Forebygging er den beste måten å oppnå det på.

Kontaktperson
Portrettbilde av Gunn Berit Olsson
Gunn Berit Olsson

Forskningssjef
Tlf.: +47 474 62 565
gunn-berit.olsson@nofima.no

Nofima tilbyr:
  • In vivo og in vitro smittemodeller for bakterier, virus og parasitter
  • Sårhelingsmodeller
  • Fysiologiske tester for måling av robusthet
  • Kunnskap om skinn og slimlag som levende sensorer for helse
  • Kunnskap om interaksjoner mellom bakterier, virus, parasitter og fiskens eget forsvar
  • Praktisk forsøksdesign for testing av effekter av fôrkomponenter, ulike oppdrettsbetingelser og sykdomsmotstand
  • Bioinformatikk. Databaser koblet til de tilgjengelige genom

Det er fortsatt slik at sykdom er en av de største utfordringene for oppdrettsnæringen. I tillegg ser vi en økning av dødelighet som følge av ulike typer håndtering.

Nofimas forskning på forebyggende fiskehelse bygger på mange års kompetanse på ulike bakterier, virus og parasitter som forårsaker sykdom hos fisk, og fiskens eget forsvar mot dem.

Fiskens robusthet, interaksjoner mellom bakterier/virus og fiskens immunforsvar og sammenhengen mellom helse, ernæring og andre miljøfaktorer er temaer som forskerne ved avdelingen jobber med.

Robusthet

En robust fisk takler stress og håndtering og har normal organutvikling i kombinasjon med rask vekst. Den har god motstand mot bakterier, virus og parasitter.

Robusthet handler om både helse, genetikk, produksjonsbetingelser og ernæring. Det er derfor viktig å identifisere faktorer i produksjonen som påvirker robusthet og dermed styre disse.

Vi jobber med å etablere metoder for å overvåke, måle og forstå hva som fører til robusthet, både ved hjelp av smittemodeller, fysiologiske tester og molekylærbiologi.

Hvordan miljø og driftsforhold påvirker fisken

Kunnskap om selve viruset eller bakterien er svært viktig for å kunne forebygge sykdomsutbrudd. Det er likevel en økt bevissthet i oppdrettsnæringen om at sykdomsutbrudd ikke bare handler om bakterier og virus – men om den totale livssituasjonen til fisken – og hvordan miljørelaterte faktorer påvirker fiskens motstandsdyktighet.

Mange endringer som gjøres i oppdrettsnæringen, enten det handler om driftsformer, temperaturendringer, resirkulering av vann eller fôringredienser kan påvirke fiskens generelle motstandsdyktighet mot sykdom.  I tillegg vil ulike typer håndtering av fisken, for eksempel i forbindelse med lusebekjempelse, sortering og flytting ha stor betydning.

Vår styrke er at vi har kompetanse på hva som skjer med fisken og hvordan den reagerer når den blir smittet av bakterier, virus, parasitter eller utsatt for faktorer som utløser stress.

Ved avdelingen studerer vi fysiologiske, immunologiske og molekylære mekanismer som har betydning for fiskens evne til å forsvare seg mot sykdom, og utvikler verktøy for å måle, overvåke og styre dette.

I tillegg skaffer vi til veie kunnskap om hvordan endrede driftsrutiner kan bidra til en mer motstandsdyktig fisk.

Operative helse- og velferdsindikatorer

Arbeidet med å redusere tap av fisk i sjø er et viktig satsingsområde for Nofima. For å løse denne utfordringen kobler vi sammen forskere i Nofima med kompetanse innen tema som fiskehelse, produksjonsbiologi, ernæring og avl. Denne måten å arbeide på gjør at vi har de beste forutsetninger for å løse flere av næringens utfordringer rundt oppdrettsfiskens helse og velferd.

Målet for arbeidet vårt er å skaffe til veie kunnskap om hvordan oppdrettsfiskens motstand mot sykdom, stress og håndtering best kan ivaretas og overvåkes. Samt bidra til at ny kunnskap blir tatt i bruk av næringen. For å kunne tilby løsninger, er det nødvendig med en felles forståelse av hva helse og velferd er. Vi jobber derfor med å utvikle operative helse- og velferdsindikatorer som kan benyttes både i felt og under eksperimentelle betingelser.

Noe av det vi har oppnådd:

  • Skinn som levende sensor
    Vår forskning viser at laksens skinn er en effektiv sensor for endringer i oppdrettsmiljøet. Det kan derfor brukes til overvåking av fiskehelse og vannkvalitet. Dette er viktig for blant annet å kunne måle hvordan ulike tekniske oppdrettsløsninger påvirker fiskens helse og velferd.
  • Funksjonell immunrespons
    Vi har identifisert hvilke deler av fiskens immunforsvar som er aktive i de ulike fasene av et sykdomsforløp. Dette er viktig kunnskap for å kunne sette inn riktige tiltak på riktig tid. Det er også viktig kunnskap for utvikling av mer effektive vaksiner.
Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg
Havbruksstasjonen i Tromsø ligger i Kårvik på Ringvassøy.
 
Havbruksstasjonen i Tromsø

Vi har forsøksfasiliteter til å gjennomføre alle typer forsøk på fisk og skalldyr gjennom vårt eierskap i Havbruksstasjonen i Tromsø.

Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.


Nofima senter for resikulering i akvakultur. Foto: Reidun Lilleholt Kraugerud / Nofima
 
Nofima senter for resirkulering av vann i akvakultur

Resirkulering av vann kan gi svært god kontroll av vannmiljøet, fornuftig utnyttelse av vannkilder og bedre vern mot smitte.