Informasjon om fiskens DNA gir store muligheter for å redusere sykdom hos oppdrettsfisken ved hjelp av markørseleksjon. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima

Avlsprogram

I anvendte avlsprogram forener vi tradisjonell avlsteknologi og ny kunnskap om genetikk og genomet. Vi bruker og videreutvikler kunnskapen og teknologien for at fiskeavlere kan forbedre nøkkelegenskaper hos arter i oppdrett på en effektiv måte.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjarne Gjerde
Bjarne Gjerde

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 61 541
bjarne.gjerde@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Anna Kristina Sonesson
Anna Kristina Sonesson

Seniorforsker
Tlf.: +47 930 98 047
anna.sonesson@nofima.no

Avl er planmessig seleksjon av individer som skal bli foreldre til neste generasjon av bedre tilpassede og mer høytytende oppdrettsfisk.

Våre forskere har vært med i oppstart og videreutvikling av avlsprogram for mange arter globalt. Avlsprogrammene for den atlantiske laksen, som oppdrettes i Norge, er trolig de mest avanserte i verden. Våre forskere har vært sentrale i oppstart og utvikling av flere av disse avlsprogrammene, fra den norske oppdrettsnæringens begynnelse til i dag.

Fokuset i avlsprogram er å bedre utnyttelsen av økonomisk viktige ressurser i oppdrett gjennom for eksempel kortere produksjonstid. Når laksen vokser raskere blir produksjonstiden redusert. Da reduseres også kostnader til personal, fôr og hold av fisk i kar og merd.

Oppdrettsarten, enten det er fisk eller skalldyr, har egenskaper som kan dyrkes frem for å bedre utnyttelsen av ressurser. Når slike egenskaper velges ut til et avlsprogram og prioriteres, sier vi at de inngår i avlsmålet.

Avlsmål

Egenskapene i avlsmålet kan vektlegges etter sin forventede relative økonomiske betydning i fremtiden. Avlsmålet kan inneholde en eller flere egenskaper, men effekten av avl på en egenskap alene blir større enn om det også avles på andre egenskaper samtidig. En vanlig kombinasjon av egenskaper i et avlsmål for laks i dag, er økt tilvekst, bedre sykdomsresistens, god produktkvalitet og utsatt kjønnsmodning. En kan her også ta hensyn til andre verdier som ikke er prissatt i dagens marked, men som av andre grunner er eller kan bli viktige for næringa, miljøet eller samfunnet forøvrig. Eksempel på slike fellesgoder og samfunnsverdier er etiske verdier av bedre fiskevelferd og miljøgevinst av oppdrettslaks som er mer motstandsdyktig mot sykdom eller lakselus.

Det er i dag mulig å tilpasse laks for ulike markeder. Hvis forbrukere for eksempel vil betale for magrere laks, kan vi sammen med et avlsselskap i stor grad tilpasse en oppdrettslaks til forbrukernes behov. Norsk svin er godt eksempel på dette, der spekket har blitt redusert gjennom avl fra 30 til 10 mm etter ønske fra forbrukere.

Kunnskapsgrunnlaget bak avlsarbeid

Kunnskap som ligger til grunn for alt vi i Nofima gjør innen avl og genetikk, er kvantitativ genetikk og genomikk. I Nofima kombinerer vi disse to fagområdene, og vi har erfart at denne kombinasjonen er gull verdt i praktisk avlsarbeid i dag og for videre utvikling av avlsprogram.

Kvantitativ genetikk

Kvantitativ genetikk dreier seg om nedarving av egenskaper med mer gradvis variasjon (som fiskens tilvekst) enn kategoriske (som blodtype). Det forutsettes ofte at den enkelte egenskapen er påvirket av et stort antall gener som hver for seg har liten effekt på egenskapen. Sammen med miljøeffekter resulterer dette i en individuell variasjon og normalfordeling for egenskapen. Kvantitativ genetikk er basert på måling av egenskaper hos den enkelte fisk og krever ikke kjennskap til hvilke enkeltgener den bærer. Når vi vil avle for egenskaper der fisken må avlives for å gjøre det mulig å måle egenskapene (for eksempel slakteegenskaper), så er det for eksempel søsken av den potensielle avlsfisken som måles.

Eksempler på egenskaper der man har oppnådd stor fremgang med seleksjonsprogram basert på kvantitativ genetikk, er økt tilvekst og reduksjon av tidlig kjønnsmodning.

Genomikk

Mens vi i tradisjonelle familiebaserte avlsprogram bare bruker informasjon om egenskaper som er registrert på søsken, kan vi med genomikk også bruke genetisk informasjon om individet selv for mange egenskaper. Ved hjelp av genomikk kan vi også velge ut de beste avlskandidatene innen en familie i tillegg til å bruke resultat for søskengrupper som i familieseleksjon. Dette kan også gi sikrere seleksjon, og slik kan vi oppnå større avlsfremgang.

De fleste egenskapene man avler for bestemmes som sagt av flere gener, der hvert gen har liten effekt. Men noen gener har større effekt enn andre, og noen kan kanskje forklare en stor del av variasjonen i egenskapen alene. Ved hjelp av metoder innen genomikk kan vi lokalisere slike «gener med stor effekt» eller såkalte QTL (Quantitative Trait Loci). Metodene som brukes er forskjellige, men har det til felles at man forsøker å finne og utnytte sammenhenger mellom egenskapene til fisken og hvilke genvarianter fisken har.

Et eksempel på avlsprogram der det brukes genomseleksjon (seleksjon basert på genominformasjon), er sykdomsresistens. Vårt arbeid med laksesykdommen IPN (infeksiøs pankreasnekrose) i samarbeid med næringsaktør, har bidratt til at forekomsten av sykdommen på få år har blitt redusert til en fjerdedel.

Med vår erfaring fra arbeid med avl og genetikk på en rekke arter av fisk og skalldyr over hele verden i ulike produksjonsformer og med vår nære tilknytning til avlsmiljø på husdyr, er vi en solid samarbeidspartner.

Nofima tilbyr:
  • Design av avlsprogram etter behov (avlsmål) og kostnadsnivå
  • Tilpassing og videreutvikling av metodikk for avlsverdiberegning, som spenner fra lavteknologisk (for eksempel med enkel foreldreregistrering og fenotypiske målinger av egenskapene) til høyteknologisk med markørseleksjon eller fullskala genomseleksjon for flere egenskaper
  • Forskning for å finne og kartlegge gener
  • Forskning for å forstå og kvantifisere genenes funksjon
  • Genetiske analyser av genetisk variasjon og samvariasjon for egenskaper i ett eller flere ulike miljø
  • Genetiske studier av ville populasjoner og evt påvirkning av rømt oppdrettsfisk
Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg

 
Senter for marin akvakultur

Senteret med tilhørende sjøanlegg er designet for avl på torsk, men tilbyr også utmerkede fasiliteter for andre typer forsøk med torsk og andre marine arter.

Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i ha …