Denne laksen har vært avlet for at den skal ha god vekst, helse og slaktekvalitet, og oppta det røde pigmentet fra fôret. Uten avl hadde denne laksen trolig vært mindre rød, og betydelig dyrere på grunn av lang produksjonstid og mer svinn i produksjonen.
Denne laksen har vært avlet for at den skal ha god vekst, helse og slaktekvalitet, og oppta det røde pigmentet fra fôret. Uten avl hadde denne laksen trolig vært mindre rød, og betydelig dyrere på grunn av lang produksjonstid og mer svinn i produksjonen. Foto: Frank Gregersen/Nofima

Avl og genetikk

Våre forskere har vært pionerer i avlsarbeid på fisk siden tidlig på 1970-tallet, og har bidratt til at den norske oppdrettsnæringen nå kan produsere en laks med bedre helse dobbelt så raskt og med mindre fôr.

Vi tilbyr

  • Tjenester til utvikling og drift av avlsprogram for ulike arter, inklusive bruk av genomisk informasjon tilpasset art og struktur av industri.
  • Studier av genetiske effekter av oppdrett på ville fiskepopulasjoner.
  • Kunnskap om immaterielle rettigheter (IPR) til genetiske ressurser i akvakultur.
  • DNA-identifisering av fisk for sporing av rømt laks eller studier av slektskap.
  • Sammenligning av diversitet og ytelse mellom ulike genetiske grupper av fisk.
  • Estimering av potensialet for å avle for ulike egenskaper (avlsmål). Dette gjelder både biologisk potensial og lønnsomhet ut fra både markeds- og sosioøkonomisk verdi.
  • Kunnskap om avl gjennom tilrettelagt undervisning og rådgivning.
  • Grunnleggende kunnskap og studier av genetisk diversitet, genominformasjon (bioinformatikk og genetiske ressurser) og epigenetikk for arter i akvakultur.
  • Genredigering innenfor forskningsarbeid.

Noen resultater

  • Dobbelt så rask vekst på norsk oppdrettslaks
    Våre forskere har siden starten rundt 1970 bidratt til at den norske oppdrettsnæringen nå kan produsere en laks med bedre helse dobbelt så raskt og med mindre fôrforbruk.
  • Utviklet metodikker for seleksjon for økt sykdomsresistens
    Genetisk seleksjon er et effektivt verktøy for å minske sykdomsforekomst i oppdrett. Våre forskere har bidratt med å utvikle fenotypetester og seleksjonsmetoder for økt sykdomsresistens i mange oppdrettsarter. I dag brukes genomseleksjon som er et effektivt verktøy i dette arbeidet. Eksempler på sykdommer og parasitter vi arbeider med for å forbedre fiskevelferd, redusere tap og minimere innvirkning på dyrelivet i naturen er PD, CMS, lakselus og AGD hos laks, «White spot syndrome» hos tropiske reker og fotobakteriose hos havbrasme.
  • Økt genetisk seleksjon innenfor internasjonal akvakultur
    Genetisk seleksjon er en viktig komponent innenfor norsk akvakulturnæring. Vi utvikler også genetisk seleksjon for internasjonalt oppdrett. Eksempler på store globale arter våre forskere arbeider med er tropiske arter som tilapia, ulike karpearter, reker og europeiske arter som havbrasme og havaborr. Vi dekker der alle områder som design av avlsprogram inkludert valg av seleksjonsmetode, innavlskontroll, fenotypetesting og avlsverdiberegning.

Vi bruker vår kompetanse innen kvantitativ genetikk og genomikk i anvendte avlsprogram nasjonalt og internasjonalt.

Målet for avlsarbeidet vårt er å utvikle oppdrettsarter som er mer produktive og bærekraftige enn det man kan oppnå med å fange inn foreldredyr i naturen hvert år eller for hver generasjon.

Den genetiske fremgangen og avkastningen av avlsarbeid akkumuleres over år og er derfor en spesielt lønnsom investering. Det finnes det flere gode eksempler på.

Genetisk sykdomsresistens med genomisk informasjon

Arbeidet med å redusere dødelighet i oppdrett er et viktig satsingsområde for Nofima. Utviklingen av funksjonell genomikk og genomisk informasjon er radikal og sterkt voksende.

I flere nasjonale og internasjonale forsknings- og innovasjonsprosjekter, undersøker vi hvordan høyteknologiske avlsteknikker kan forebygge sykdommer og parasitter og fremme rask vekst og bedre filetkvalitet hos viktige oppdrettsarter i Norge, Europa og andre deler av verden.

Vi bruker genredigering (CrispR) som forskningsverktøy og forsker på hvordan genredigering kan brukes i industrien for å utvikle en mer robust fisk med bedre velferd innenfor rammene av ansvarlig forskning og innovasjon (RRI).

I våre prosjekter kobler vi ofte sammen forskere i Nofima med ulik kompetanse innen tema som fiskehelse, produksjonsbiologi, ernæring og avl. Denne måten å arbeide på gjør at vi har gode forutsetninger for å løse flere av næringens utfordringer rundt oppdrettsfiskens helse og velferd.

Avl kan gi bedre fôrutnytting og mer omega-3 i laks

Fôr utgjør den største andelen av kostnadene i norsk lakseoppdrett. Systematisk utvalg over generasjoner av laks som vokser raskt har bidratt til at laksen også utnytter næringsstoffene i fôret bedre.

Verdien av denne forbedrede veksten i form av sparte fôrkostnader i norsk lakseoppdrett, er beregnet til totalt 5 milliarder kroner per år.

Vi forsker på hvordan vi kan selektere sikrere for å øke fôrutnyttelsen ytterligere, ved å forstå sammenhenger med kroppsvekt og fett i fisken i tillegg til å undersøke muligheter for å registrere fôropptak på enkeltfisk.

Siden tilgangen på fiskemel og fiskeolje er begrenset, har laksens diett endret seg. I dag inneholder laksefôret mer enn 70 prosent planteproteiner og planteolje. Det har ført til en nedgang i nivået av de sunne omega-3-fettsyrene i fisken.

Våre funn viser at det er arvelig variasjon i både EPA- og DHA-mengde i laks, noe som betyr at noen laksefamilier har høyere nivå av de sunne fettsyrene i muskel enn andre. Slike forskjeller kan brukes i avlsprogram for å avle frem laks som er bedre til selv å lage og lagre sunt fett.

Vi undersøker hvilke gener og genvarianter som påvirker fettsyresammensetningen i laksemuskel for å forstå hvilke fysiologiske prosesser som påvirker fettsyresammensetningen og bidra til en mer effektiv implementering av slik informasjon i et avlsprogram.

Skaffer kunnskap om villaks

Kunnskap om laksens genom, genetikk og naturlige seleksjon er grunnleggende kunnskap som vi bruker for å forstå villaksen og hvordan rømt oppdrettslaks påvirker de ville laksestammene.

For eksempel forsker vi på hva som bestemmer robustheten til enkeltstammer av laks i et elvesystem. Vi studerer i hvilken grad rømt oppdrettslaks kan påvirke gensammensetningen til ville laksestammer og konsekvensene for stammenes evne til å overleve.

Vi samarbeider med sportsfiskere, lokale elveeierlag og klekkerier for å øke kunnskapen og bidra til bærekraftig forvaltning av ville stammer av laks og sjøørret.

Dette er genomseleksjon

  • Mens vi i tradisjonelle familiebaserte avlsprogram i stor grad bare bruker informasjon om egenskaper som er registrert på søsken, kan vi med genomikk også bruke DNA-informasjon om individet selv og på den måten også velge ut de beste avlskandidatene innen en familie.
  • Dette gir oss både sikrere seleksjon og høyere seleksjonsintensitet, og derfor større avlsfremgang.
Les mer om:

Næringsnytte

Noen resultater fra forskningsprosjekter innen avl og genetikk.

Booster europeisk fiskeavl

2018

Europeisk akvakultur har fått seg et boost ved at mer avansert teknologi er gjort tilgjengelig innen avl på seks arter i europeisk oppdrett.

 

Avl kan gi mer omega-3 i laks

2017

Nye funn viser at det er forskjeller i arvbarhet mellom EPA og DHA i laks. Dette er viktig kunnskap for de som jobber med avl.

 

Genetikkforskning gir mer motstandsdyktig fisk

2017

En kombinasjon av tre genetiske markører, som ligger på tre forskjellige kromosomer, kan være nøkkelen til høy overlevelse ved virusinfeksjoner i lakseoppdrett.

 

Robust, sulten og passe stor

2016

Den perfekte rensefisk skal ha robust helse, passe størrelse og stor appetitt på lakselus. Er det mulig?

 

Hever nivået på europeisk oppdrett

2016

Et stort EU-prosjekt – FISHBOOST – koordinert av Nofima, skal løfte avl på europeiske oppdrettsarter til et nytt nivå. Kunnskapsutvekslingen løfter også norsk avlskompetanse.

 

Fant laksens pubertetsgen

2016

Nofima-forskere var med på å finne laksens pubertetsgen, et funn som fikk sin plass i tidsskriftet Nature. Nå ser forskerne potensialet for oppdrett.

 

Flere eksempler finner du under Næringsnytte

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg
Havbruksstasjonen i Tromsø ligger i Kårvik på Ringvassøy.
 
Havbruksstasjonen i Tromsø

Vi har forsøksfasiliteter til å gjennomføre alle typer forsøk på fisk og skalldyr gjennom vårt eierskap i Havbruksstasjonen i Tromsø.


 
Senter for marin akvakultur

Senteret med tilhørende sjøanlegg er designet for avl på torsk, men tilbyr også utmerkede fasiliteter for andre typer forsøk med torsk og andre marine arter.


Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur, Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.