Forskerne Morten Heide og Edgar Henriksen intervjuet industriaktører og eksportører i hvitfisknæringen, og sammenliknet resultatene med tidligere arbeid og offen­tlig statistikk. Konklusjonen er at til tross for god tilgang på en solid torskebestand, er fisken som bringes på land av høyst variabel kvalitet. Utfallet blir tapt fortjeneste.

NÆRINGEN MÅ TA ANSVAR: Vesentlige deler av fiske­råstoffet er dårlig utblødd, har spalting og har slag­ og klemskader. Feilene forplanter seg til sluttproduktene og gir seg utslag i blant annet høyere kostnader i produksjonen, lavere priser på sluttprodukt og dårlig omdømme. Det er fiskeredskapene garn og snurrevad som scorer dårligst når det gjelder kvalitet på råstoff.

Det er sammensatte årsaker til at en så stor andel av kystflåtens fangster leveres med redusert kvalitet. Men det er først og fremst fiskerne og industrien selv som kan heve kvaliteten ved bedre håndtering og valg av fiskeredskaper.

– Det er behov for en god dialog mellom fisker og kjøper, og det er åpenbart at enkeltaktører har ansvar for og mulighet til å påvirke kvaliteten i positiv retning, slik at vi unngår store tap av verdier, sier Heide.

KVALITET GJØR FORSKJELLEN: I markedet for fersk fisk er det normalt halvannen til dobbel pris for høykvalitets­ torsk i forhold til prisen på industriråstoff. I tillegg er produksjonskostnadene høyere for råstoff av dårlig kvalitet.

– Våre beregninger viser at kvalitet kan gjøre for­skjellen mellom ulønnsom og lønnsom produksjon, sier forskerne.

Fiskeprodukter med høy kvalitet kan også ha mulig­heter til å øke sin verdi ytterligere. For å oppnå en bedre pris i markedet for høy kvalitet er det viktig å fokusere på markedsforståelse, langsiktighet og god kommu­nikasjon med fiskerne. Dessuten må man utvikle flere markedssegment med høy betalingsvilje, sikre en god råvarestrøm og ha en kontinuitet som gjør det mulig å levere godt over tid.