Ingelinn Pleym (t.v.) og Marianne Svorken har analysert lønnsomheten i marin ingrediensindustri over en periode på tre år (2014–16). Foto: Audun Iversen © Nofima

Prosjektår 2018

Sprikende lønnsomhet i industrien

Ingredienser produsert fra marint restråstoff pekes ofte på som en potensiell «gullgruve». Men hva er den finansielle realiteten i industrien?

I en kommende Nofima-rapport har forskerne analysert lønnsomheten til marin ingrediensindustri i Norge. Resultatene fra forskningen tilsier at lønnsomheten varierer stort. Marin ingrediensindustri er en samlende betegnelse på selskaper som benytter restråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen til produksjon av ingredienser for bruk i for eksempel mat- og drikkevarer. Ingrediensene som produseres kommer i form av olje, pulver/mel og ensilasje (syre- konservert råstoff). Restråstoffene som benyttes varierer, og kan inkludere alt fra fiskehoder og slo til skall fra reker og krabbe.
– Det snakkes ofte om et enormt verdiskapingsmateriale fra restråstoff. Derfor var målet med analysen å skaffe oversikt over marin ingrediensindustri, studere lønnsomheten og finne fellesnevnere som kan være med på å belyse finansiell suksess og motgang, sier Nofima-forsker Ingelinn Pleym.

Kartlegging og intervju

Prosjektet begynte med en kartlegging av industrien i Norge. Det viste seg å være overraskende vanskelig, forteller Pleym.
– «Marin ingrediensindustri» er en konstruert betegnelse. De fleste selskaper opererer under en rekke næringskoder. I tillegg er det ikke alle aktører som utelukkende driver med ingrediensproduksjon fra marint restråstoff, sier hun. Forskerne kartla til sammen 61 relevante og aktive bedrifter, og gjennomførte intervju med 28 av disse. I tillegg samlet og analyserte de data
fra offentlige regnskapstall og andre sekundærkilder for alle 61 bedriftene.

Sprikende lønnsomhet

Resultatene fra analysen viser at lønnsomheten i bransjen er veldig fragmentert. Over en periode på tre år (2014-2016) opplevde nesten 40 prosent av bedriftene meget god lønnsomhet, mens 25 prosent ikke var tilfreds. Ved å sammenligne spesifikke faktorer mellom bedriftene, kunne forskerne konstatere følgende:
• Bedrifter som utelukkende bruker restråstoff fra hvitfisk, opplever tilfredsstillende til meget god lønnsomhet.
• Produksjon av olje er mest vanlig, og bedrifter som inkluderer olje i produksjonen, opplever bedre lønnsomhet.
• Selskapene som inkluderer pulver i produksjonen, har litt svakere resultater og som oftest skyldes dette markedsutfordringer.
• Bedrifter som ikke plasserer seg i hele verdikjeden, opplever bedre lønnsomhet.
• Å gå fra råvare til ferdigvare klar for forbruker, er mer kostnadskrevende og påvirker lønnsomheten, uten at det er ensbetydende med at man ikke bør gå ut på markedet «alene».

Felles utfordringer

Likevel var det krevende å finne sterke fellesnevnere som forklarer positive eller negative finansielle resultater, innrømmer forskerne.
– Dataene må håndteres med en del varsomhet, blant annet fordi selskapene fokuserer på forskjellige restråstoffer, verdikjeder og sluttprodukter. I tillegg er flere del av større konsern, som gjør regnskapstallene mindre presise, sier Nofima-forsker Marianne Svorken.
Markedet er den største utfordringen, ifølge bedriftene som ble intervjuet. Mange av aktørene vil inn på det globale markedet, men opplever det gjerne som stort og uoversiktlig. Andre nevnte utfordringer knyttes til råstofftilgang, forsyningskjedeflyt, teknologi, lovgivning og finansiering.
– Dette er en industri med stort potensial, men med utfordringer som gjør at det tar tid å skape bærekraftig lønnsomhet. Så er spørsmålet hvor lenge man kan drive uten lønnsomhet, spør Svorken.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ingelinn Eskildsen Pleym
Kontaktperson
Portrettbilde av Marianne Svorken

FINANSIERT AV:
Nofima. Strategisk instituttsatsing. Prosjektet Sjømatkvalitet

Mer næringsnytte