– Kvotebonusen virker definitivt etter hensikten, sier Nofimaforsker Øystein Hermansen.

Mengden levendelagret torsk i 2016 er en markant økning fra 6000 tonn i 2015, og en eksplosiv vekst sammenlignet med de i underkant av 2000 tonnene som ble levert i 2013.

Kvotebonusen, som ble innført i 2013, består enkelt forklart i at bare halvparten av fangsten som leveres trekkes fra kvoten. Det betyr at fiskeren i teorien kan fiske dobbelt så mye. I praksis vil dette være noe lavere siden noe av fisken ikke er levedyktig etter fangst.

Torsken står normalt i merd i mellom åtte og 12 uker, og gradvis får både aktørene og forskerne økt erfaring med lagring av villfanget torsk og markedsmulighetene dette gir.

Mer erfaring

– Levendelagring er på forskningsstadiet og vi er nødt til å få noen til å gå først i løypa og skaffe erfaringer, slik at det er mulig å treffe fornuftige beslutninger på sikt. Per nå vet man for eksempel ikke helt lønnsomheten i dette, påpeker forskeren.

Aktørene søker å utnytte flere kilder for å øke verdien og veie opp for de noe større kostnadene:

– Å ha fisk tilgjengelig ut over den relativt korte fangstsesongen, gjør at man kan utnytte stigende priser når tilbudet av fisk faller. Kvalitetsforbedringen man oppnår gjennom lagringsprosessen fører også til at en større del av fisken kan selges i de best betalende markedene, sier Hermansen.

Han påpeker også hvordan usikkerhet i tilførselen av fisk gjør det vanskelig å inngå langsiktige avtaler og kampanjer med supermarkedkjeder og andre salgskanaler

Med et levendelager fjerner man mye av denne usikkerheten.

12 uker

I dag har de fleste aktørene bare tillatelse til å lagre fisken inntil 12 uker. En oppmykning i regelverket gjør at aktørene relativt enkelt kan få tillatelse til å lagre fisken lengre.

I utgangspunktet skulle kvotebonusen vare ut 2017 – nå er det besluttet at ordningen videreføres ut over dette, men at den ikke skal være permanent.

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd