Makrellen er ikke altetende, slik mange tror, og spiser helst småfisk og dyreplankton. Men noen typer åte kan forringe kvaliteten på kjøttet. Foto: Jan Inge Haga © Nofima

Prosjektår 2018

Ny måte å vurdere åte?

Ved hjelp av spektroskopi vil Nofima-forskere finne nye måter å påvise åte i fisk. Det kan spare industrien for millioner.

Åte er fellesbetegnelsen på det fisken spiser.
Noen typer åte, som skallbærende vingesnegl, kan forringe kvaliteten på fileten og i verste fall ødelegge en hel fangst. For å fordøye skallet produserer tarmen til makrellen mye magesyre og fordøyelsesenzymer. Over tid trenger enzymene gjennom tarmveggen og tærer på fiskekjøttet.
– Resultatet er bløtt og ubrukelig filet, etterfulgt av reklamasjonskrav fra misfornøyde kjøpere. For å sikre best kvalitet, og unngå å ødsle med knappe fiskeressurser, er det viktig at fiskerne raskt oppdager type og mengde åte i fangsten, sier Nofima-forsker Geir Sogn-Grundvåg.

Ingen objektiv metode

Han har sammen med flere kollegaer analysert auksjonsmarkedet for makrell for å finne ut hvorvidt kjøpere mottar pålitelig informasjon om åte. Som regel er svaret nei.
– Fisken bys på usett, så detaljer om åtetype er viktig. Makrellen kan inneholde mye småfisk, uten at det forringer kvaliteten. Eller så kan den uheldigvis inneholde vingesnegl, sier Sogn-Grundvåg. I dag vurderes åte kun basert på mengde, ikke type, og bransjen har lenge etterspurt en mer objektiv metode.

Spektroskopi som løsning?

Nofima-forskerne tester derfor nye måter å påvise åte. Ved hjelp av avbildende spektroskopi vil de utvikle fotobokser som kan verifisere åtetype om bord i fartøy.
– Da kan skipperen ta bilde av en prøve fra fangsten før nota strammes igjen. Oppdages uønsket åte kan hele fangsten slippes, uten at man påfører fisken skade. Så forlater de området og fisker en annen plass, forklarer Stein Harris Olsen. Han mener en objektiv løsning vil være formålstjenlig for industri og samfunn.
– Fiskerne vil utnytte kvota bedre, makrellen får økt kvalitet og blir et høyverdiprodukt, og man unngår å sløse med knappe fiskeressurser, sier han.

Kontaktperson
Portrettbilde av Geir Sogn-Grundvåg
Geir Sogn-Grundvåg

Seniorforsker
Tlf: +47 77 62 90 91
geir.sogn-grundvag@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Stein Harris Olsen
Stein Harris Olsen

Forsker
Tlf: +47 77 62 90 85
stein.olsen@nofima.no

SAMARBEIDSPARTNERE:
Capia AS

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd

Mer næringsnytte