Mange tenker nok at emballasje er noe som er unødvendig og som benyttes for å gjøre varen dyrere eller tvinge oss til å kjøpe større enheter. Men har du tenkt på at emballasjens viktigste funksjon faktisk er å beskytte maten? Miljøbelastningen ved å kaste mat er altså langt større enn belastningen forbundet med emballasjen. I utviklingsland går opptil 50 prosent av maten til spille blant annet fordi man ikke har gode emballasjeløsninger.

– Problemet er jo dessuten ikke emballasjen i seg selv, men hva folk gjør med den etter at den har gjort jobben sin, sier forsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

Raskt dvask uten emballasje

Å utvikle emballeringsløsninger som gjør at maten holder seg et par dager ekstra, kan ha veldig mye å si for matsvinnet.

Hvilken brokkoli velger du, en dvask eller en fast? De fleste foretrekker den faste – og den dvaske går ofte rett i søpla. Da kan det være greit å vite at en uemballert brokkoli blir dvask på mindre enn en uke, mens en emballert holder seg fast i over to uker. Det samme gjelder for blomkål.

– Vi har også sett at hvis vi setter på en etikett på emballasjen med teksten «emballert for bedre holdbarhet» er det flere som velger den emballerte varianten, forteller Nofima-forsker Valérie L. Almli.

Stor effekt på matsvinn

Undersøkelser viser at forbrukere i valget mellom to sushiforpakninger som begge er produsert samme dag, velger den med lengst oppgitt holdbarhet. Hvis etiketten i tillegg merkes med «Ny pakketeknologi for bedre holdbarhet», er det flere som kan tenke seg å velge sushi som ble produsert for to dager siden.

– Riktig emballering kan redusere matsvinn og har dermed positiv miljøeffekt, sier Marit Kvalvåg Pettersen.

Så gjenstår det å sørge for at emballasjen, etter at den har gjort nytten som matbeskytter, havner der den bør havne, og ikke i naturen. Det er et ansvar vi alle deler.

SAMARBEIDSPARTNERE:
Bama og øvrige industripartnere i forskningsprosjektet REforReM

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd