Sileshi Wubshet og Rita Lima tester utstyret som brukes for produksjon av peptider fra kyllingskrog. Foto: Joe Urrutia © Nofima

Prosjektår 2018

Mat som medisin

Fra kyllingskrog kan man utvinne stoffer, såkalte peptider, som ser ut til å stabilisere blodsukkeret slik enkelte diabetesmedisiner gjør.

Å benytte alt råstoffet fra kyllingen, også kyllingskroget, er selvfølgelig bra for miljøet. At det også kan være positivt for helsa, er kanskje ikke like allment kjent. Like fullt er det stadig flere som får øynene opp for mulighetene til å utnytte restråstoff bedre.

Som å lete etter nåler i høystakken

De to Nofima-forskerne Sileshi Wubshet og Rita Lima undersøker restråstoff fra kylling og melk, og de har identifisert noen peptider som ser ut til å ha samme effekt som enkelte diabetesmedisiner.
Det er en møysommelig prosess, og kunsten er å utvikle metoder som gjør det mulig å identifisere og separere akkurat de peptidene forskerne er på jakt etter.
– Vi vet at mange av stoffene i restråstoff har helsefremmende egenskaper, men de er vanskelige å identifisere og separere. Ut av hundrevis av peptider har vi identifisert 19 peptider som potensielt kan bidra til å regulere blodsukkeret. Dette kan være godt nytt for diabetikere, forteller Sileshi Wubshet.

Færre bivirkninger

Diabetikere med type 2 diabetes har blitt betydelig flere i løpet av de siste tiårene. Rundt 200.000 har diagnosen bare i Norge. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene ikke lenger
fungerer som de skal. Det reduserer insulinproduksjonen eller fører til at kroppen ikke klarer å ta opp insulinet, dermed stiger blodsukkeret. Høyt blodsukker over tid har mange negative helsemessige konsekvenser.
En relativt ny type diabetesmedisin kalles DPP4-hemmere. De bidrar til å stabilisere blodsukkeret, og forlenger effekten av to peptidhormoner som fremmer utskillelsen av insulin. Dessverre har DPP4-hemmere flere negative bivirkninger, som for lavt blodsukker, hodepine og luftveisinfeksjoner.
– Vi har identifisert peptider som har samme funksjon som DPP4-hemmere i kyllingrestråstoffet, og forhåpningen er at disse kan gjøre samme nytten som medisinen – med færre bivirkninger, sier Rita Lima.
Peptider er molekyler som består av en kjede aminosyrer. Peptider kan også kalles små proteiner, for det som skiller peptider fra proteiner er at de har færre aminosyrer. Det første forskerne måtte gjøre da de skulle finne gunstige egenskaper i restråstoff, var å splitte opp proteinene i mindre deler, altså peptider.
Det gjøres gjennom enzymatisk hydrolyse, en prosess der vann og utvalgte enzymer brukes til å splitte proteinene slik at de blir enklere å fordøye. Samtidig skjer det også endringer i de funksjonelle egenskapene.
Neste steg etter at peptidene var skilt ut, var å starte jakten på peptider med akkurat de egenskapene forskerne søkte etter.
– Vi separerte peptidene fra hverandre ut fra deres kjemiske og fysiske egenskaper. Slike metoder kalles kromatografiske, og de gjør det mulig både å separere og bestemme stoffer i svært komplekse prøver, forteller Rita Lima.

Tester på celler

Forskerne har testet de samme peptidene i cellemodeller, og resultatene så langt er lovende. Det er flere fordeler ved å bruke cellemodeller. Modellene gjør det mulig å studere alt på nettopp cellenivå. Dermed blir det enklere å forstå hvordan og hvorfor cellene reagerer som de gjør. Neste steg vil være å kartlegge hvorvidt det kan finnes giftstoffer i peptidene. Det må gjennomføres forsøk med diabetiske mus for å se om effektene vil være de samme for dem som for cellene. Så er tiden inne for å søke etter forsøkspersoner. – Målet på sikt er å kunne tilsette peptidene i matvarer som vil være spesielt diabetikervennlige, sier Sileshi Wubshet.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sileshi Gizachew Wubshet

SAMARBEIDSPARTNERE:
Universitetet i København og Norilia

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd (NFR

Mer næringsnytte