Telling av lakselus hos Nofima. Foto: Bjarne Gjerde/Nofima

Prosjektår 2013

Laks som ikke frister lus

Noen laksefamilier får mindre lakselus enn andre. Målrettet avlsarbeid kan gi oppdrettslaks med høy motstandskraft mot lus.

I dag snakkes det gjerne om tre metoder for å bekjempe lakselus: avlusning med legemidler, biologisk avlusning og vaksinasjon. Alle metodene byr imidlertid på problemer.

Avlusning med legemidler er utbredt, men lusa blir resistent mot midlene. Utfordringen med biologisk avlusning, altså å bruke andre arter som for eksempel leppefisk som spiser lusa, er begrenset tilgang på villfanget leppefisk. Kommersiell produksjon av leppefisk er derfor et satsingsområde. En vaksine mot lus er fortsatt på  utviklingsstadiet.

AVL KAN LØSE LAKSELUSPROBLEMET: – Avl er en fjerde metode, og våre forsøksresultater tyder på at dette kan
være veien å gå for å løse luseproblemet. Noen laksefamilier er mindre utsatt for å få lus, på samme måte
som noen mennesker er mindre utsatt for å få myggstikk, sier seniorforsker Bjarne Gjerde.

Laksens motstandskraft mot lus kan derfor økes ved å bruke fisk fra familier med stor motstandskraft mot lus
som stamfisk for nye generasjoner oppdrettslaks. Teoretiske beregninger viser at ved utvalg bare for økt motstandskraft mot lus kan vi forvente en framgang på 24 % per generasjon, og en akkumulert effekt på 75
% over fem generasjoner. I praksis vil framgangen bli mindre enn dette fordi det også må gjøres utvalg for
andre egenskaper.

Trenger langsiktighet: Avl kan være et viktig tiltak for å løse lakselusproblemet, men det vil gå noen laksegenerasjoner før effekten blir merkbar. Avlsselskap som gjør utvalg for å øke motstandskraften mot lus vil få
ekstra kostnader i dag, sammenliknet med avlsselskap som velger andre egenskaper som betaler seg direkte.

– Jeg mener at vi vil vært tjent med at staten enten pålegger alle avlsselskapene å gjøre et utvalg for økt
motstandskraft mot lakselus eller at det gis et tilskudd til de som velger å gjøre dette på eget initiativ, avslutter
Gjerde.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjarne Gjerde
Bjarne Gjerde

Seniorforsker
Tlf: +47 64 97 04 64
bjarne.gjerde@nofima.no

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og SalmoBreed

Mer næringsnytte