Hvordan kan grossist- og butikkleddene i Norge best mulig bevare kvaliteten på den sunne brokkolien? Nofima har funnet noen av svarene. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima

Prosjektår 2015

Hva vi vet om brokkoli

Hvor og hvordan får man den sunneste og mest velsmakende brokkolien? Og hvordan kan man bevare kvalitet etter høsting?

Gjennom bruk av avanserte bioteknologiske metoder har postdoktor Sidsel Fiskaa Hagen og kollegene jobbet for å finne ut hvordan brokkoliens biokjemiske maskineri påvirkes av ytre stimuli. I prosjektets postharvestdel – det som skjer etter innhøsting – har forskerne ved å simulere grossist- og butikkleddene i Norge, skaffet seg kunnskap om hvordan kvaliteten best mulig kan bevares.

– Prosjektet med tittelen «Effekt av nordisk klima og lagringsforhold på helserelaterte egenskaper hos utvalgte Brassica-grønnsaker i Norge» har gitt en rekke svar, sier prosjektleder og seniorforsker Gunnar Bengtsson.

Det er nå nøye dokumentert hvilke effekter temperaturer og lys i siste del av verdikjeden har på helsemessige innholdsstoffer hos brokkoli. Derfor kan man nå mer målrettet optimalisere kvaliteten hos både brokkoli og andre kålvekster i distribusjonen. Konklusjonen er at varierende lysforhold har liten betydning, mens lagringstemperaturen er avgjørende for lagringsevne i distribusjonen og dermed kvalitet på kjøpstidspunktet. Jo lavere temperatur, desto bedre – både i grossistleddet og i butikken.

Gjennom tre år har prosjektets grønnsaksforskere og kolleger i Tyskland og Spania gjort et omfattende forsøk for å finne ut hvilke klimaforhold som påvirker kvaliteten på den sunne, grønne kålen.

Brokkoli er blitt dyrket i Tromsø, Grimstad, Berlin i Tyskland og Galicia i Spania – fra 69 til 43 grader nord. Dette forsøket har også gitt mange svar. Det kanskje viktigste: En kald periode før innhøsting gir mer vitamin C. Brokkoli egner seg med andre ord godt for dyrking i det kalde, nordiske klimaet.

– Ulike vekststeder kan sies å gi brokkoli med forskjellig sensorisk kvalitet – farge, tekstur og smaksmessig – og helserelatert kvalitet, men forskjellene mellom Nord-Norge og Sør-Norge var meget små, sier Sidsel Fiskaa Hagen.

Kunnskapsbasen i prosjektet, danner grunnlag for økt verdiskaping og forbruk av brokkoli i Norge.

Kontaktperson
Portrettbilde av Grethe Iren Andersen Borge

SAMARBEIDSPARTNERE:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Bioforsk Nord, Bioforsk Øst, forskningsmiljøer I Storbritannia, Tyskland, Spania, og USA, samt industripartnere

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd, industripartnere, og bidrag fra samarbeidspartnere

Mer næringsnytte