Fin A nsiert A v : Fiskeri- og havbruks - næringens forsknings fond (FHF) sA m A rbeidsp A rtner e : Univ ersitetet i T romsø, Norges arktiske universitet (UiT) Kont AK tpersoner: Lill-Heidi Johansen Forsker +47 77 62 92 04 lill.heidi.johansen@nofima.no Aleksei Krasnov Seniorforsker +47 64 97 04 84 aleksei.krasnov@nofima.no Det finnes fortsatt ingen vidunderkur for sykdommen HS m B hos laks, men forsker l ill-Heidi Johansen finner stadig nye brikker til puslespillet. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima

Prosjektår 2015

HSMB: Flere brikker på plass

Sakte men sikkert legger forskerne puslespillet av kunnskap som best mulig skal forebygge sykdom hos laks.

Et treårig prosjekt med ulike forskningsmessige tilnærminger til virussykdommen HSMB (hjerte- og skjelettmuskelbetennelse) er nå avsluttet. Det foreligger ifølge forsker og prosjektleder Lill-Heidi Johansen fortsatt ingen vidunderkur som forebygger og helbreder sykdommen hos laksen, men noen flere brikker i puslespillet er kommet på plass.

Mikroorganismer, miljøpåvirkninger, oppdrettsbetingelser og feilernæring. Faktorene som bidrar til at sykdom utvikles, er mange. Det gjør det vanskelig å både forebygge og behandle. I dette forskningsprosjektet har man blant annet sammenlignet sykdommene HSMB og PD (Pancreas disease) og konsekvensene de har for laksen.

– Økt kunnskap om hvilke immunresponser de ulike sykdommene gir, gjør at det kan lages bedre vaksiner som kan forebygge sykdomsutbrudd. I dag finnes det vaksine for PD, men ikke for HSMB. Våre resultater viser at laksens respons mot de to sykdommene er noe ulik. Medfødt immunrespons er sterkest ved PD, mens ervervet respons er sterkest ved HSMB, sier Johansen.

Det aller meste av oppdrettslaks i Norge lever frisk og sprek opp til slaktevekt. Men i de tilfellene der sykdom rammer oppdrettsanlegg, har det innvirkning på lønnsomheten på flere måter: Fisk dør av sykdom, man opplever dårligere vekst enn normalt både under og etter sykdomsutbrudd og man kan tape inntekt som følge av nedklassifisering til dårligere kvalitet for fisk som har gjennomgått et sykdomsforløp. Det å tidlig kunne stille riktig diagnose, er derfor også av stor interesse for næringen

– Jo tidligere man vet, jo større sjanse har man til å gjennomføre nødvendige tiltak for å forhindre at en infeksjon utvikler seg til sykdom. Våre resultater vil kunne bidra til ny metodikk for tidlig og mer sykdomsspesifikk diagnostikk, fastslår Lill-Heidi Johansen.

– Vi vet betydelig mer enn vi visste ved prosjektets oppstart, men vi har ennå ikke alle brikkene i puslespillet på plass.

Kontaktperson
Portrettbilde av Lill Heidi Johansen
Kontaktperson
Portrettbilde av Aleksei Krasnov
Aleksei Krasnov

Seniorforsker
Tlf: +47 64 97 04 84
aleksei.krasnov@nofima.no

SAMARBEIDSPARTNERE:
Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT)

FINANSIERT AV:
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Mer næringsnytte