CRISP har gitt ny kunnskap og mange gode løsninger, men skal norsk fiskeri bli mer bærekraftig, må rammevilkårene støtte det. Foto: Stein Harris Olsen © Nofima

Prosjektår 2018

Har kunnskap – mangler insentiver

 Næringsøkonomi    Sjømatindustri  

Åtte års forskning har gitt teknologiske løsninger og omfattende kunnskap om hvordan fisk fanget med trål og not kan få topp kvalitet.

Storsatsingen på framtidens fiskeri, CRISP, går mot slutten. Forskere ved Havforskningsinstituttet og Nofima har, i tett samarbeid med en rekke næringsaktører, utviklet teknologi og løsninger for et mer kontrollert og bærekraftig fiske.
Blant de nye teknologiene finner vi akustiske systemer for å vurdere fiskens størrelse, art og mengde før fangst, system for å overvåke fangst i not og trålpose, og en tank egnet til å lagre fangst levende om bord i fartøy. Teknologiene er utviklet for å kunne fiske mer skånsomt og miljøvennlig.
– Norske fiskefartøy fisker 2,4 millioner tonn fisk hvert år. Vi har et stort ansvar for å forvalte denne naturressursen forsvarlig og bærekraftig. Med nye tekniske løsninger og omfattende ny kunnskap, har vi nå tidenes beste forutsetninger for bærekraftig fiske, sier forskningssjef Heidi Nilsen.

Trålfisk av super kvalitet

Nofima har undersøkt de nye teknologienes effekt på fiskens kvalitet.
Forskerne har sammenlignet tradisjonelt fanget fisk med fisk fanget med de nye systemene, og vist at topp kvalitet er mulig med trål om man behandler fisken bra.
En ny utløsermekanisme på trål sekken slipper noe av fangsten ned i en såkalt «kosepose» – en sekk med tettere masker, som gir bedre forhold for fisken, og dermed bedre kvalitet. Studier med en spesialutviklet trål- simulator viste også at fisk som fikk roe seg ned noen timer før slakting fikk hvitere filet enn den stressede fisken, som hadde mer rosafarget filet. I tillegg har Nofima dokumentert at fisk som lagres levende i tank om bord en tid etter fangst, oppnår langt bedre kvalitet enn ved tradisjonelt fiske.

Stort verdipotensial

Skal næringen ta i bruk de nye teknologiene, kreves til dels store investeringer. Nofima har også vurdert den økonomiske nytten av de nye løsningene. Kan teknologien øke verdien på fisken, spare energi og redusere kostnader for bedriftene?
Det korte svaret er ja, men på vilkår. Bedre leteutstyr gjør for eksempel at fartøyene ikke trenger å gå like langt før de finner fisk, noe som sparer drivstoff og gir mindre utslipp.
Strukturering (flere kvoter per fartøy) har også allerede gjort at det samlede driv stofforbruket i fartøygruppene har gått betraktelig ned.
Likevel ligger potensialet for verdiøkning først og fremst i å bedre kvaliteten. Når fisk av lav kvalitet kommer til land, skyldes det behandlingen den får under og etter fangst, eller at fangstene er for store, slik at fisken skades av trengsel og stress.
Beregninger for makrell og sild viser at rundt 50 millioner kroner per år går tapt på grunn av forringet kvalitet.
Måten fisken fanges og håndteres på, setter premissene for resten av verdi kjeden. En kvalitetsfisk kan brukes til alle typer produkter, og restråstoffet kan utnyttes på gunstigste måte, mens en blodskutt, skadet fisk har lavere verdi og gir langt færre produktmuligheter.

Etterlyser rammevilkår

Flere rederier har tatt kontakt med Nofima for å få råd om hvordan kunnskapen fra CRISP kan tas i bruk om bord på framtidige trålere. Forskerne leverer dokumentasjon, analyser og råd, men det er andre forhold som avgjør i hvilken grad kunnskapen og teknologien tas i bruk.
– Innsatsen for større bærekraft, bedre kvalitet og et mer etisk fiske, må betales i økt lønnsomhet. Når rammevilkårene støtter volum foran kvalitet, og når heller ikke markedet premierer innsatsen, er det vanskelig for bedriftene å finne gode grunner for å investere i dette, sier forskningssjef Bent Dreyer.
Utfordringen går dermed til myndighetene om å lage rammevilkår og prissystemer som hindrer at det sløses med kvalitet, og dermed også med etiske og økonomiske verdier.

Kontaktperson
Portrettbilde av Heidi Nilsen
Heidi Nilsen

Forskningssjef
Tlf: +47 77 62 90 04
heidi.nilsen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Bent Magne Dreyer
Bent Magne Dreyer

Forskningssjef
Tlf: +47 77 62 90 23
bent.dreyer@nofima.no

SAMARBEIDSPARTNERE:
Seks forskningspartnere og åtte bedriftspartnere

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd, senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og medvirkende bedrifter

Mer næringsnytte