– Målet med kartleggingen har vært å få en bedre oversikt over volum, sammensetning, kvalitet, anvendelse og nye muligheter for bruk av restråstoff fra norsk industriell bearbeiding av cerealer, kjøtt, planteoljer, frukt, bær, grønnsaker og potet, forteller Nofima-forsker Diana Lindberg, som har vært ansvarlig for rapporten.

Høy grad av eksport

Et selskap som allerede har gjort suksess med å utnytte det som tidligere var avfall til verdifulle produkter, er Norilia. Ved å bruke 150 000 tonn plussprodukter fra Nortura, som hud, naturtarm, ull og kjøttrester, har de nå en årlig omsetning på 500 millioner, med høy grad av eksport. Et annet selskap som bemerker seg gjennom innovativ bruk av restråstoff er Norner, som med støtte fra Innovasjon Norge er i gang med å utvikle biologisk nedbrytbar plast basert på naturfiber fra potetskrell.

Tonnevis av restråstoff i omløp

Fra kornprosessering i Norge er det 69 800 tonn restråstoff årlig, fra bryggerinæringen 17 000 tonn mask, i kjøttproduksjon er totalt volum 264 000 tonn, og grønnsak- og potetindustrien produserer 64 150 tonn restråstoff årlig.

En stor og til dels lite verdsatt ressurs er animalsk fett – fett fra dyr – som har et volum på 27 300 tonn. I tillegg har kjøttprodusentene, for å møte kostholdsanbefalingene, begynt å redusere mengden fett i sine produkter. Det betyr økende volum av fett som restråstoff.

– I dag går det meste av fettet til kraftfôr, og det er ønskelig å finne andre bruksområder. Animalsk fett består av oljer og fettløselige forbindelser med stor variasjon i fettsyresammensetning. Råstoffet kan foredles til et sunnere fett som for eksempel kan brukes som ingrediens i matvarer, sier fettforsker John-Erik Haugen i Nofima.

SAMARBEIDSPARTNERE:
Innovasjon Norge, Norges forskningsråd

FINANSIERT AV:
Innovasjon Norge, Nofima, Norges forskningsråd