Foto: Torbjørn Tobiassen © Nofima

Prosjektår 2017

Godt investert!

Forskningen på fiskehotell fikk et eget kompetansesenter i 2010. Nå er vi mye bedre skodd for å ta vare på vill fisk og skalldyr – levende.

Transporttanker om bord i fiskefartøy. Kunnskap om fôr og fôring. Kriterier for å sortere ut fisk som ikke vil tåle levendelagring. Og en håndbok i fangstbasert akvakultur, som gir «alle» sjansen til å prøve å holde fangsten sin levende i merd eller kar, inntil markedet er klart for dem.

Dette er bare noen få eksempler på nye verktøy og kunnskaper som hjelper fiskere til å lykkes med levendelagring.

– Jeg vil påstå at senteret har vært en god investering, både når det gjelder kvalitet, fiskevelferd og verdiskaping, sier seniorforsker og leder for kompetansesenteret, Bjørn-Steinar Sæther.

Forutsigbarhet for markedet, og muligheten til å levere topp kvalitet på sjømaten hele året, er hovedmotivasjonen for å ta vare på fangst på denne måten.

Neste art ut – hyse?

I Norge er det hovedsakelig torsk, krabbe, rensefisk og kråkebolle som lagres levende. Mengden levendelagret fisk øker jevnt og trutt, selv om den fortsatt bare utgjør en liten del av fiskekvotene.

Nå kan en ny art sjekke inn på hotell, i hvert fall på et lite opphold. Forsøk med å holde hyse levende på turen fra fangstfeltet og inn til fiskemottaket, ga forskerne drømmeresultater.

– Opp mot 80 prosent av hysene overlevde 12-18 timer etter fangst. Filetene kunne brukes til hva det skulle være, forteller forsker Torbjørn Tobiassen.

Hyse er en god matfisk, men vanligvis vanskelig å håndtere. Båtsfjordbruket, som bearbeidet forsøkshysene, så en betydelig kvalitetsforbedring, og fisken var lett å jobbe med. Andelen høykvalitetsprodukter økte med 25 prosent.

Nå ønsker forskerne å gjenta forsøkene, blant annet for å finne ut hvorfor noen fisk ikke klarer seg.

Ikke utlært

Hvor mye villfisk som overlever fangstsituasjonen varierer veldig. På det beste overlever hele 95 prosent, mens man også har sett at bare halvparten overlever.

– Det er altså mer å hente. Vi trenger blant annet å dokumentere hvilke redskap som er best å bruke, hvordan man bør bruke den, og hvor mye størrelsen på fangsten og transporttiden har å si for både overlevelse, kvalitet og egnethet for levendelagring, sier Sæther.

Senteret har også drevet kursvirksomhet for fiskere. I tillegg har forskerne samarbeidet med lærere ved videregående skoler i Lofoten og Vesterålen, slik at levendelagring nå er en del av pensum på fiskerifaglinjene der. Senteret underviser også på tema ved Universitetet i Tromsø.

Krabbelagring for eksport og kvalitet

Også skalldyr har godt av å lagres levende. Nofima har jobbet spesielt mye med kongekrabbe og snøkrabbe. Vi vet nå mer om hva de trenger for å holde seg levende, og også om mulighetene for norske aktører i markeder for levende krabbe i Asia og USA.

Levende krabbe er en godt betalt eksportvare, men også de som produserer klør og bein, får bedre resultat om krabben er lagret levende. Da får krabben mulighet til å komme seg etter røff behandling i teiner og fangst.

Internasjonal oppmerksomhet

De omfattende undersøkelsene og resultatene på kvalitet, har gjort forskerne til ettertraktede foredragsholdere rundt om i verden. Nofima har også fått oppdrag fra aktører i flere land, blant annet Canada, Danmark og Island.

Selv har forskerne også hentet inspirasjon utenlands, blant annet i Kroatia, hvor fiskere lagrer tunfisk levende. Der er det også snakk om å holde tunfisken levende i nota, inntil de får slaktet dem unna en for en.

– Det er ekstremvarianten av det vi driver med. Men prinsippet med å opprettholde kvalitet på fangsten og håndtere fisken individuelt, er det samme, enten det gjelder tunfisk, torsk eller krabbe, sier Sæther.

Fakta:

Nasjonalt senter for fangstbasert akvakultur ble opprettet i 2010. Det drives med midler over statsbudsjettet, og ledes av Nofima.

Kontaktperson
Portrettbilde av Bjørn-Steinar Sæther
Bjørn-Steinar Sæther

Seniorrådgiver bistilling
Tlf: +47 77 62 92 28
bjorn.s.sather@uit.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Torbjørn I Tobiassen

SAMARBEIDSPARTNERE:
Havforskningsinstituttet og Fiskeriparken, samt flere næringsaktører

FINANSIERT AV:
Senterdriften: Fiskeri- og kystdepartementet. Forskningen: FHF, NFR, RFF

Mer næringsnytte