Helge Tveiten har brukt ti år for å finne metoden som gjør at oppdrettere kan produsere steril laks uten å røre ved fiskens gener. FOTO: OLE ÅSHEIM ©NOFIMA

Prosjektår 2017

Gjennombrudd for steril oppdrettslaks

Etter ti års forskning har Nofima knekket koden for hvordan oppdrettere kan produsere steril laks – uten å røre ved fiskens gener.

Allerede under eggstadiet påvirkes et protein, slik at laksen ikke blir i stand til å produsere kjønnsceller.

På Havbruksstasjonen i Tromsø svømmer over 2000 sterile laks. Seniorforsker Helge Tveiten blir i godt humør når han ser dem, for denne gjengen viser med alle tegn at de er nøyaktig like glade som alle andre lakser. Forskerne har funnet en metode som kun påvirker fiskens evne til å reprodusere, og ingenting annet. De største som svømmer rundt her har rukket å bli ett år gamle og veier cirka 300 gram.

– Laksen vi har laget her utvikler ikke kjønnsceller og vil aldri bli kjønnsmoden. Vi ser en svært liten rognpose hos hunfisken, men det dannes ikke egg. Hanfisken utvikler tilsynelatende vanlige kjønnsorganer, men de har ikke spermceller, forklarer Tveiten.

Basert på de undersøkelsene som er gjort så langt, har den sterile fisken samme utseende og egenskaper som fertil oppdrettslaks.

Tro på ideen

Tveiten ble møtt med litt skepsis i andre miljøer da han først la fram idèen om denne steriliseringsmetoden, og Nofima har derfor benyttet en god del egne midler for å få fart på prosjektet.

– Rent biologisk visste jeg tidlig at dette var farbar vei. Forskning gjort på sebrafisk hadde identifisert et fåtalls gener som er avgjørende for utviklingen av kjønnscellene. Bortfall av ett eller flere av disse genproduktene resulterte i en fisk uten kjønnsceller, men som ellers utviklet seg normalt. Tilsvarende tilnærming for å produsere steril fisk burde også være mulig for laksen. I praksis rører vi ikke genene, men påvirker et protein som er nødvendig for at fisken skal kunne lage kjønnsceller, forklarer seniorforskeren.

Etter hvert har flere samarbeidspartnere sett at steriliseringsmetoden kan løse mange av oppdrettsnæringens utfordringer.

Miljøvern og dyrevelferd

De svært gode nyhetene som Tveiten presenterer, er det flere som kan glede seg over. Det er mange gode grunner til å lage steril oppdrettsfisk, og det handler både om miljøvern og om dyrevelferd.

Ved å gjøre oppdrettslaksen steril, forhindres at rømt oppdrettslaks gyter sammen med villaksen og ødelegger villaksstammen, som mange frykter i dag. Dessuten vil oppdretterne unngå at laksen blir kjønnsmoden, fordi den da er betydelig mer utsatt for sykdom og får problemer med å opprettholde saltbalansen sjøen.

– I tillegg forringes kvaliteten på fiskekjøttet når laksen blir kjønnsmoden, og produktet blir mindre verdt, forklarer forskeren.

Dårlige alternativer

Tveiten og co sitt arbeid førte til opprettelsen av forskningsprosjektet SalmoSterile. Målet til SalmoSterile har hele tiden vært å finne en ufarlig og uproblematisk metode for sterilisering av oppdrettsfisk. Nå er metoden her, så nå gjenstår det å effektivisere den, slik at industrien etter hvert kan behandle eggene i stor skala.

I dag kan laks steriliseres ved bruk av såkalt triploidisering, der fisken får et ekstra sett kromosomer. Triploid laks har imidlertid dårligere ytelse enn vanlig fertil laks, og metoden er bare i begrenset bruk. Det er derfor ifølge forskeren helt nødvendig å utvikle bedre og mer målrettede metoder for sterilisering.

– Vi må følge denne fisken over en lengre periode, men ingenting tyder på at den vil bli kjønnsmoden eller få behov for å legge på vandring for å gyte. Det må selvsagt gjøres grundige undersøkelser om rømt steril laks trekker opp i elvene. Dette krever mer forskning, men slik det ser ut nå, er et slikt scenario svært lite trolig, mener Tveiten.

Nå starter neste fase med å utvikle metoden for industrien. Dette arbeidet skal gjøres i samarbeid med industrien og laksenæringen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Helge Tveiten
Helge Tveiten

Seniorforsker
Tlf: +47 77 62 90 63
helge.tveiten@nofima.no

SAMARBEIDSPARTNERE:
Havforskningsinstituttet og industripartnere

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Mer næringsnytte