I dette strategiske forskningsprogrammet skal forskerne øke kunnskapen om hvordan prosessering kan maksimere de fordelaktige helseeffektene av kostfiber og minimere de skadelige helseeffekter av glykemiske karbohydrater. Foto: Jon-Are Berg-Jakobsen/Nofima

Prosjektår 2015

Folkehelse tatt på kornet

Hos Nofima pågår flere forskningsprosjekter der målet er å utnytte de sunne komponentene i korn best mulig. Optifiber og OatMet er to slike.

Fibrene i grove kornprodukter påvirkes ulikt under prosessering. Det er ikke sikkert at fibrene har beholdt sine spesielle helseegenskaper etter for eksempel baking. Dette gjelder spesielt beta-glukaner.

Under heving begynner enzymer, som finnes naturlig i korn, å bryte ned beta-glukankjeden. Det er et problem, for jo større beta-glukanmolekylene er, desto bedre helsemessige effekter har de. Derfor forsøker forskerne å inaktiverer disse enzymene.

Neste steg er å undersøke hvordan beta-glukanene virker i kroppen. Disse fibrene påvirker viskositeten, altså hvor tregtflytende mage- og tynntarminnholdet er, og hemmer reabsorpsjonen av kolesterol og gallesyrer, noe som blant annet fører til at nivået av kolesterol i blodet reduseres. De vil også påvirke opptaket av glukose.

– Det er beta-glukanenes størrelse og løselighet som avgjør hvor god effekt de har, sier seniorforsker Svein Halvor Knutsen.

Forskerne bruker en modell for munn, mage og tynntarm, og tar prøver av hvordan ulike komponenter i maten påvirkes under fordøyelsen. Forskerne har også utviklet en annen modell som simulerer tykktarmen. Her studeres hvordan fiber brytes ned og utnyttes av tarmfloraen.

Havre inneholder flere komponenter som kan påvirke metthetsfølelsen og dermed vårt matinntak. Gjennom å kombinere dem på riktige måte, kan det være mulig å skreddersy matvarer med ekstra metthetseffekt.

– I OatMet undersøker vi hvilke komponenter og fysiologiske mekanismer som gjør at vi kjenner oss mette og spiser mindre til neste måltid, sier seniorforsker Bente Kirkhus.

Resultater fra prosjektet viser blant annet at forsøkspersoner kjenner seg mettere etter å ha spist grøt laget på havremel enn på havregryn. Neste steg i den studien er at forskere ved «Institute of Food Research» i Storbritannia benytter MRI til å undersøke hva som skjer i mage og tynntarm når forsøkspersoner spiser grøter med likt næringsinnhold, men ulik struktur.

Kontaktperson
Portrettbilde av Svein Halvor Knutsen
Svein Halvor Knutsen

Seniorforsker
Tlf: +47 64 97 03 34
svein.knutsen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Bente Kirkhus
Bente Kirkhus

Seniorforsker
Tlf: +47 64 97 04 36
bente.kirkhus@nofima.no

FINANSIERT AV:
Både Optifiber og OatMet er finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Mer næringsnytte