Plast, papir og papp, trykkfarger og lamineringslim. Alt vanlige bestanddeler i emballasje. At maten vi kjøper og spiser er emballert, er viktig for både trygghet og holdbarhet, og for å minske matsvinn. Men kan stoffer i emballasjen overføres til maten og påvirke den negativt?

Det er det Nofimas forskere er med på å finne ut gjennom forskningsprosjektet KiM – Trygg Emballering.

Mangler felles regelverk

– Målet med prosjektet har vært å kartlegge hvilket omfang og problem ulike kjemikalier i matemballasje representerer i Norge, for så å etablere ny kompetanse og utvikle nye analysemetoder for kjemikalier i matvareemballasje som danner grunnlag for sikker emballering og økt mattrygghet, sier prosjektleder Isabell Lien i Nofima.

Det er svært viktig for både produsenter og forbrukere at maten ikke blir forurenset av helsefarlige stoffer som migrerer fra emballasjematerialet.

I dag er det bare migranter fra plast som er harmonisert og regulert i EU, mens det mangler felles regelverk for eksempelvis papp, trykkfarger og lamineringslim.

Nofimas forskere er involvert i kartlegging av kjemikaliebruk, regelverk, stofflister og databaser, og i metodeutvikling for kjemikalier som mangler analysemetodikk.

Oppløftende resultater

Prosjektet skal bidra til at industrien ikke benytter stoffer som ikke er undersøkt toksikologisk, eller som finnes i så store mengder i emballasjen at de kan utgjøre en helsefare.

– I et næringsnytteperspektiv vil det for norske emballasjeprodusenter styrke konkurranseevnen i forhold til importemballasje fra lavkostland hvor kjemikalier i emballasje ikke har samme fokus som i Europa, påpeker Lien.

27 emballasjer for ulike matprodukter har vært gjenstand for undersøkelse i det som er et innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN) i regi av Elopak Technology Center (ETC). Og resultatene er oppløftende:

– All undersøkt emballasje holder myndighetenes krav – med god margin, opplyser Isabell Lien.

SAMARBEIDSPARTNERE:
Elopak, Norner AS og emballasjeprodusenter, matprodusenter og grossister

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd