Etter to år med FHF-prosjektet «Fremtidige effekter av strukturering på sjø og land», har forskerne fått mye kunnskap på plass, men fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål.

Politiske utfordringer

– Bakgrunnen for prosjektet er stor usikkerhet om konsekvenser av fremtidige strukturtiltak. Vi bidrar med mer kunnskap om drivkreftene bak og konsekvenser av
strukturering. Gjennom modeller som kan predikere effekten av endringer i strukturordningene kan man få kunnskap til å justere virkemidlene for kapasitetstilpasning, sier forskingssjef Bent Dreyer.
To rapporter har kommet ut av prosjektet. En om strukturering i flåten, den andre fokuserer på industrien. Begge rapportene peker på viktige politiske utfordringer, med dilemmaer knyttet til hvordan, hvor mye og hvor raskt man skal la fiskeflåten strukturere seg.

Ordningene fungerer

Overkapasitet, lav lønnsomhet og lave lønninger har vært viktige argumenter for strukturering. Og strukturordningene fungerer: Det blir færre fartøy – og litt mindre kapasitet. Det blir høyere driftsmarginer og høyere lott til mannskapet. I tillegg er det argumenter det ikke er enkelt å sette økonomisk verdi på, som for eksempel bedre arbeidsforhold og sikrere arbeidsplasser.
Men: – Vi har i rapporten også pekt på hvordan flåtestrukturen og landingsmønsteret påvirker industrien. Færre fartøy og færre landinger bidrar til færre anlegg. Når fartøyene vokser, vil også industrien ha behov for å øke sin kapasitet. Mens noen utvider, vil andre se at de ikke klarer å være med på denne råstoffkampen, og legge ned, sier Nofima-forsker Audun Iversen.
Resultatet blir færre og større anlegg, og færre samfunn med fiskeindustri.
– Det ligger dermed et stort politisk ansvar i strukturpolitikken, med behov for faglig kunnskap og bevisste politiske veivalg, sier Bent Dreyer.

SAMARBEIDSPARTNERE:
Universitetet i Stavanger og IRIS

FINANSIERT AV:
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)