Prosjektår 2017

Dyr lus, dyrere fôr – og fortsatt dyrt på land

Kostnadene ved bekjempelse av lakselus kan ha passert toppen. Kostnadskrevende lukkede anlegg er likevel mer aktuelt enn noen gang.

Fra 2012 til 2016 økte produksjonskostnadene i oppdrettsnæringen med 50 prosent. Det som har fått desidert mest oppmerksomhet er kostnadene ved bekjempelse av lakselus. Men hovedårsaken til økte kostnader var dyrere fiskefôr.

– Luseutfordringene har stor betydning for næringens omdømme og muligheter for fortsatt vekst, samtidig som det er begrenset hva oppdretterne kan gjøre med de økte fôrprisene sier Nofima-forsker Audun Iversen.

Han har sammen med kollega Øystein Hermansen over år analysert kostnadene i oppdrettsnæringen for å finne ut av hva som er driverne.

Den største kostnadsøkningen i kroner handler om fôr: Fôrkostnadene økte fra vel 14 kr per kilo slaktet og pakket laks i 2014, til vel 18 kroner i 2016. Men fôrets andel av totalkostnadene har likevel gått ned fra 54 til 50 prosent på grunn av større prosentvis økning i de andre kostnadspostene.

Kostnadsøkningen til fôr skyldes både økt fôrpris og økt fôrforbruk per kilo produsert. Prisøkningen på fôr skyldes i størst grad en svak norsk krone, men også til en viss grad overgang til dyrere fôr.

Mellom 4,5 og 5 milliarder per år

– Totalkostnaden for lusebekjempelsen havner på rundt 4,5 milliarder kroner per år. Da er ikke redusert tilvekst regnet inn. Det er heller ikke utfordringene lusa representerer for næringens omdømme og mulighetene for videre vekst i næringen, sier Audun Iversen.

De største kostnadspostene ved bekjempelse av lakselus er omtrent slik:

  • Rensefisk, som rognkjeks og leppefisk, koster vel én krone per kilo produsert laks. Til sammen i underkant av én milliard kroner.
  • Badebehandling i merd går litt ned, mens mekanisk avlusing øker. Inklusive fôrbehandlinger koster dette næringen nærmere 2 milliarder kroner
  • I tillegg kommer kostnaden av sulting i forbindelse med behandling, som vi har estimert til cirka 700 millioner kroner

Fra 2015 til 2016 var det imidlertid en liten nedgang i kostnadene til lusebekjempelse.

– Det ser ut som vi kan ha passert kostnadstoppen, det er avhengig av hvor mye behandlinger som må til utover høsten, sier Øystein Hermansen.

Kan lukket oppdrett være lønnsomt?

Med slike lusekostnader, er det stadig mer aktuelt å rette oppmerksomheten mot mulighetene i lukkede anlegg.

Økonomisk sett er det nettbaserte konseptet vi har brukt siden 70-tallet ganske unikt, med en svært lav kostnad for å holde på laksen. En stor lokalitet koster kanskje 50 millioner, med alt av merder, fôrflåte, arbeidsbåt, fortøyninger og annet utstyr. Men da har man 1 million kubikkmeter oppdrettsvolum tilgjengelig – med en investeringskostnad på 50 kroner per kubikkmeter oppdrettsvolum.

Med oppdrett i lukkede systemer blir investeringene betydelig større. For nye lukkede anlegg i sjø snakker man fort om 5.000 kroner per kubikkmeter oppdrettsvolum, mens man for landbaserte anlegg kanskje må regne over 20.000 kroner.

– Det betyr ikke at lukkede anlegg ikke kan bli lønnsomme, men måten oppdrett drives på må endres. Kort sagt: Det må drives mye mer intensivt, sier Audun Iversen.

Gunstig tidsvindu

Fisken må blant annet tåle å stå mye tettere enn i dag, og at man finner gode systemer for utnytte kapasiteten i oppdrettsvolumet. Det krever nye systemer som ivaretar både vekst og velferd hos fisken, sier forskeren.

Det er fortsatt mange uløste spørsmål rundt både biologien og økonomien i lukkede anlegg, men skal det bli lønnsomt å produsere større laks i lukkede anlegg, trenger forskere og oppdrettere mer kunnskap.

– Som all ny teknologi trenger også lukkede oppdrettsanlegg en modningstid for å nå økonomisk effektivitet. Med de prisene vi har sett de siste årene, har man imidlertid et meget gunstig tidsvindu nå for å lykkes med denne type teknologi, sier Audun Iversen.

Kontaktperson
Portrettbilde av Audun Iversen
Audun Iversen

Forsker
Tlf: +47 77 62 90 47
audun.iversen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Øystein Hermansen

SAMARBEIDSPARTNERE:
Kontali analyse

FINANSIERT AV:
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Mer næringsnytte