Forskerne bak lakseluskompendiet har reist landet rundt og utvekslet kunnskap om beste praksis til oppdrettere og leverandører. FOTO: NOFIMA

Prosjektår 2017

Bruk beste praksis mot lus

Bruk dokumenterte metoder, unngå håndtering og sett av nok folk og tid, er rådet fra forskerne til hvordan man kan holde luseproblemet nede.

Rådene er samlet i et kompendium som først og fremst er rettet mot oppdrettere og leverandører av metoder, gjennom prosjektet MEDFRI.

‒ Med veiledningen i kompendiet blir det enklere å ta valg som er gode for fisken og oppdretter, og dårlige for lusa, sier prosjektleder Åsa Espmark i Nofima.

Uten bruk av medisin


Fra januar til april 2017 gjennomgikk forskere de mest benyttede metodene for bekjempelse av lakselus uten bruk av medisin. De samlet inn vitenskapelig dokumentasjon, og oppdrettere og metodeleverandører delte av sin verdifulle erfaring. Kunnskapen ble sammenstilt i et «beste praksis-kompendium». Beste praksis er blant annet vurdert ut fra hvor effektive metodene er og hvor lite de påvirket laksens velferd. Økonomi er også tatt i betraktning der det var mulig.

Metoder forskerne har vurdert er: Medikamentfrie metoder med og uten håndtering, forebyggende teknologiske og forebyggende biologiske tiltak, samt kombinasjoner av metodene.

Hovedkonklusjonen er at det er spesielt metoder hvor fisken må håndteres, som utsetter den for skade og dårlig velferd. Det er dessuten stor variasjon mellom metodene i hvilken grad de er dokumentert. Videre er det relativt detaljerte råd om bruk av hver enkelt metode i kompendiet.

Nok folk og tid


Espmark ønsker at kompendiet skal bevisstgjøre brukerne om hva som kreves for å lykkes med medikamentfri avlusing:

‒ Oppdrettere må bruke dokumenterte metoder og være dedikert til oppgaven. De må sette seg inn i hvordan metoden skal brukes riktig og sette av nok folk og tid, sier Espmark.

Ikke minst må leverandørene av mekaniske avlusningsmetoder skaffe nøytral dokumentasjon på metodene.

‒ Metoder for medikamentfri lakseluskontroll er i kontinuerlig utvikling, og forhåpentligvis vil en del forbedringer skje i tiden fremover, når vi nå har dokumentert noen svakheter, sier Espmark.

Kontaktperson
Portrettbilde av Åsa Maria O. Espmark
Åsa Maria O. Espmark

Seniorforsker
Tlf: +47 71 40 01 39
asa.espmark@nofima.no

SAMARBEIDSPARTNERE:
Veterinærinstituttet, University of Stirling

FINANSIERT AV:
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Mer næringsnytte