Prosjektår 2017

Avl kan gi mer omega-3 i laks

Nye funn viser at det er forskjeller i arvbarhet mellom EPA og DHA i laks. Dette er viktig kunnskap for de som jobber med avl.

Det siste tiåret er produksjonen av norsk oppdrettslaks mer enn fordoblet. Siden tilgangen på fiskemel og fiskeolje er begrenset, har laksens diett samtidig endret seg.

I dag inneholder laksefôret rundt 70 prosent planteproteiner og planteolje. Det har ført til en nedgang i nivået av de sunne omega-3-fettsyrene i fisken.

Kan selv lage sunt fett

Laks er selv med på å øke mengden av de sunne omega-3 fettsyrene i kroppen sin, ved å omdanne kortere fettsyrer fra planter til lange, marine omega-3-fettsyrene. Sannsynligvis er det en egenskap den har fått fordi den lever i ferskvann den første delen av livet. I ferskvann har villaksen måttet lage disse selv, fordi den ikke har tilgang på lange omega-3-fettsyrer i maten den spiser. I lakseoppdrett gir man EPA og DHA i fôret gjennom hele livsløpet.

Tidligere forskning har vist at noen laksefamilier har høyere nivå av de sunne fettsyrene i muskel enn andre. Slike forskjeller kan brukes i avlsprogram – for å avle frem laks som er bedre til selv å lage sunt fett.

Ulike omega-3-fettsyrer

Det finnes mange omega-3-fettsyrer i laks. Stipendiat Siri Storteig Horn i Nofima har undersøkt arvbarheten til hver enkelt fettsyre i avlsmaterialet til SalmoBreed. Og hun finner store forskjeller.

– De viktigste omega-3-fettsyrene i laks er EPA og DHA. Våre funn viser at EPA har lav arvbarhet, mens DHA har ganske høy arvbarhet, beregnet til 26 prosent. Det betyr at genene bestemmer 26 prosent av variasjonen i fettsyreinnhold i muskel, så det er stort potensiale i å øke denne fettsyren ved avl. Resultatene antydet også at en fisk som har høy andel EPA ikke nødvendigvis har høy andel av DHA, sier Horn.

Doktorgradsarbeidet er en del av prosjektet ‘Genomics of omega-3 in Atlantic salmon’ . Det fireårige prosjektet finansieres av Norges forskningsråd, og har en ramme på 10 millioner kroner.

I dag er det tidkrevende og kostbart å måle fettsyresammensetningen i det store antallet individer som trengs for avl. Forskere i Nofima jobber med å utvikle en ny og raskere analysemetode.

– En ny hurtigmetode vil være en fordel for laksevlsselskaper, dersom de vil selektere fisk med økt nivå av omega-3,, sier Horn.

Neste trinn

Neste trinn i doktorgradsarbeidet er å undersøke hvilke gener og genvarianter som påvirker fettsyresammensetningen i laksemuskel. Dette vil fortelle oss mer om hvilke fysiologiske prosesser som påvirker fettsyresammensetningen og bidra til en mer effektiv implementering i et avlsprogram.

Vi vet at dette er en arvelig egenskap, det går an å øke omega-3 ved avl. For å finne ut hvordan omega-3 innholdet reguleres, må vi finne ut hvilke gener som er involvert. Våre data viser at omdanning av plantefettsyrer til marine omega-3-fettsyrer og deponering av disse fettsyrene i muskelen er to ulike egenskaper, sier Horn.

Fakta om omega-3 i laks:

  • Det er omkring 1 gram av de sunne marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA i 100 g laksefilet.
  • Det er tilstrekkelig å spise 1-2 laksemåltider i uka for å dekke behovet for marint omega-3, ifølge European Food Safety Authority sine beregninger.
Kontaktperson
Portrettbilde av Siri Storteig Horn
Kontaktperson
Portrettbilde av Anna Kristina Sonesson
Anna Kristina Sonesson

Seniorforsker
Tlf: +47 64 97 04 03
anna.sonesson@nofima.no

SAMARBEIDSPARTNERE:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), University of Southampton og SalmoBreed.

FINANSIERT AV:
Norges forskningsråd

Mer næringsnytte