Report/thesis  »  Report/thesis

Blodtapping av torsk - bløggemetoder og tid før bløgging eller direktesløying

Need help? Contact Nofima's library with your questions about publications:
Kjetil Aune

Chief Librarian
kjetil.aune@nofima.no

Tromsø: Nofima AS 2012 (ISBN 978-82-7251-988-8) 20, p. Nofima rapportserie (19/2012)

Akse, Leif; Joensen, Sjurdur; Heia, Karsten; Tobiassen, Torbjørn; Sivertsen, Agnar Holten; Wang, Pål Anders

Både bløggemetode og tid fra opptak av fisken til blodtapping starter har betydning for hvor godt utblødd fisken blir. Forsøket dokumenterer dette for vanlig anvendte bløggemetoder og for tider fra opptak til bløgging som er realistiske i kommersielt torskefiske. Når torsk ble bløgget levende umiddelbart etter opptak gav totrinns bløggemetoder (en-snitts, to-snitts, strupekutt og gjellekutt), der fisken først ble bløgget og utblødd, og deretter sløyd, bedre utblødning enn direktesløying. Ved 30 minutter eller lengre tid før blodtappingen startet, var det ikke tilsvarende entydig forhold mellom metodene. Blodtappingen ble dårligere avhengig av økende tid fra opptak av fisken til bløgging. Det var signifikant (p<0,01) forskjell mellom alle bløggetidspunktene, som var 0, 30, 60 og 180 minutter etter opptak av fisken. Størst reduksjon i utblødningsgrad var det mellom 0 og 30 minutter etter opptak. Når blodtappingen startet 3 timer etter opptak, var fisken tilnærmet like dårlig utblødd som ubløgget fisk.

Related content