Bilder av fiskepakninger, tatt over flere år på 2000-tallet, viser tydelige forandringer i hva slags informasjon forbrukerne får om fisken de kjøper.

Tiden som filetskjærer i ungdommen hadde vært en fryd med den hysa som nå kommer inn på filetbordet.

Koronaviruset berører alle i Norge på en eller annen måte i hverdagen vår, og for de fleste av oss har det ført til begrensning av sosial kontakt og samvær med andre mennesker. Mange hjemmeboende eldre er svært sårbare når det legges begrensninger på bevegelses- og kontaktmuligheter.

Er du sikker på at du vet hvilken fisk du spiser? Når du kjøper fisk i butikken, eller når du får fisk servert på restaurant, forventer du å få den fisken som er oppgitt på pakken, eller det du har bestilt. Dessverre kan realiteten være på kollisjonskurs med forventningene.

Vi vet en ting om menn over 60 år fra Nord-Norge: De bryr seg om pelletssei. Og ikke bare litt. De bryr seg statistisk signifikant mer enn alle andre i Norge.

Etter et kjapt googlesøk på ordet «vellagret» får jeg opp balsamicoeddik, pinnekjøtt, rakfisk, og flere sorter ost. Hvorfor er ikke klippfisk med på denne lista?

Laks skaper tusenvis av arbeidsplasser langs kysten, og har en eksportverdi som er dobbelt så stor som all annen norsk fisk til sammen. Kunne mer unike produkter gjort den enda mer verdifull?

Visste du at krabbe ikke trenger kokende vann for å bli god å spise? Og hva i all verden kan krabbe, frukt og grønnsaker ha til felles?

For litt siden kom jeg hjem fra en tangmesse og hadde med produktprøver av tangsjokolade – altså sjokolade tilsatt tang. Da en vennegjeng hjemme i Tromsø var samlet, gjorde jeg en spontan produkttest.

Verden står overfor store utfordringer: økende temperaturer, stigende havnivå og matmangel; man kan miste nattesøvnen av mindre. Og selv om løsningene på disse problemene ikke ligger oppe i dagen, så vet vi hvor vi skal finne dem, nemlig i havet. Hav- og kystområdene, den «blå åkeren», er utpekt som arnested for fremtidig vekst og utvikling.