Den robuste stillehavsøstersen som invaderer Skagerrakkysten skaper hodebry for såvel grunneiere som miljømyndigheter. Nå har forskere sjekket om det kan være mulig å spise opp problemet.

– Kommunale kystplanleggere får mye kjeft for ikke å ta hensyn til alles interesser, men de gjør en viktig og god jobb, sier seniorforsker Ingrid Kvalvik i Nofima. Nå skal forskere undersøke hvordan kystforvaltere kan settes i stand til å gjøre jobben enda bedre.

En forskningsrapport fra Nofima og NTNU Samfunnsforskning spiller inn nye tanker for den fremtidige arealplanleggingen av sjøområdene. Kan for eksempel innføring av marine industriparker – industriparkområder i sjø – gi mer areal til havbruksnæringen?

Grove brudd på menneskerettigheter, slaveri og barnearbeid er fraværende i norsk fiskeri- og sjømatindustri. Og Norge har systemer og reguleringer som ivaretar alle spørsmål som reises internasjonalt om sosial bærekraft i sjømatnæringen.

Under årets havbruksmesse Aqua Nor i Trondheim i august, møter du Nofima på Forskningstorget. Forskningstorget er stedet å besøke for deg som er opptatt av forskning og innovasjon for havbruksnæringen.

Eksportverdien for ferske fiskeprodukter har den siste tiden fått noe mer drahjelp fra kronekursen enn de fryste produktene. Samtidig er begge kategoriene godt hjulpet av den fortsatt svake kronen, viser tall fra Nofima. Fremover spår flere at kronen skal styrke seg, og det kan slå spesielt hardt ut hos de aktørene som sitter på store varelager over lengre tid, som tørrfisk- og klippfiskprodusentene.

Kystområdene våre har mange brukere, ofte med motstridende interesser. Et nytt tankesett i forvaltningen kan bidra til å synliggjøre naturens betydning for oss, men det vil ta tid å innarbeide, viser en ny forskningsrapport.

Penger spart og konflikter løst, er resultatet av at forskere og næring fikk på plass modellen som sikrer dynamiske minstepriser for fisk.

Klimaendringene tvinger torsken nordover og kan drastisk redusere bestanden i løpet av dette århundret, viser ny forskning.

Forsker Florent Govaerts har studert franske aviser over ti år for å se hva som skrives om norsk laks. De fleste av de 134 artiklene var negative, noe som kan ha gått ut over omdømmet.