Tilgang på sjøareal er sentralt for den videre utviklingen av norsk havbruksnæring. Kan innføring av «marine industriparker» være et alternativ i den fremtidige arealplanleggingen av sjøområder? Større planområder eller auksjon av «areal-blokker» er andre alternativer som kanskje kan gi mer areal til havbruk.

Snøkrabbe har på kort tid utviklet seg til å bli en viktig næring for norsk sjømatindustri.

Digitalisering av matindustrien kan bidra til en grønnere klode, en sunnere befolkning og bedre matopplevelser for deg og meg.

I 2017 la Norges Råfisklag fram resultatene av sitt kvalitetstilsyn. Her ble det dokumentert at kvaliteten fra kystflåtens landinger av fersk fisk varierer og at en stor andel har redusert kvalitet.

Lakseoppdrett fikk sitt gjennombrudd da merder ble tatt i bruk i 1967, og siden har denne enkle teknologien gjort Norge til verdensledende på dette området. Men nå har åpne merder kommet i vanry og vi bruker store midler på å utvikle alternative oppdrettsmetoder. Denne kursendringen er dårlig fundert, den styrkes av sterke økonomiske insentiver og den har ledet oss inn på et spor der vi undergraver lønnsomheten i lakseoppdrettet samtidig som vi utvikler teknologi som passer bedre for våre konkurrenter i utlandet enn for oss.

En ny studie har beregnet nytte og kostnader for Tromsø-regionen av dette. Lokalt eierskap til havbruksselskapene er trolig avgjørende for at regnestykket skal gå i pluss.

Forbrukerne er mer opptatt av miljøhensyn og lettvint mat enn av at maten er god for helsa, viser vår ferskeste forbrukerundersøkelse. Men – vises dette igjen i hva vi faktisk kjøper?

Det snakkes om lukkede anlegg på land som den store løsningen for oppdrettslaksen. Men her må vi skynde oss langsomt – og passe på at fiskens velvære står i sentrum for utviklingen.

Barn og unges kosthold inneholder generelt for lite grønnsaker og frukt, for lite fisk, og for lite grove kornprodukter. I tillegg har barn for høyt inntak av sukker, salt og mettet fett ut fra anbefalingene. Utfordringen ligger i det at barn spiser først og fremst det de liker. De tenker ikke på langsiktig helse.

Forskning viser at sosialt press gjør at vi utsetter oss for større smittefare. Kostnadene ved eksempelvis å spise mat vi mener er for risikabel kan oppleves som lavere enn kostnaden ved å bryte en sosial norm. Dette kan også overføres til Korona-pandemien. Ved sosialt press kan vi utsette oss for unødvendig smittefare.