Omega-3-fordelingens balansekunst
Omega-3 fra havet er ettertraktet blant folk og fisk. Men ressursen er i manko og må fordeles med kløkt. Oppdrettslaks er en av omega-3 elskerne, som nå får mindre omega-3 i fôret enn før. Spørsmålet forskerne stiller seg, er hvor lite marint omega-3 oppdrettslaksen kan klare seg med?
Det er nemlig mismatch mellom hvor mye fisk myndigheter tillater at vi kan fiske opp fra verdens hav, og hvor mye det voksende antall mennesker på jorda vil ha. Etterspørselen er nå langt større enn tilbudet, noe som gjør at omega-3-oljen må smøres tynt ut over verdens matfat.
Fisk fra havet er den suverent viktigste kilden til omega-3-olje. Den brukes blant annet i fôr til fisk og dyr, og i økende grad til helsekost.
Det finnes andre kilder til marint omega-3, men foreløpig ingen så effektive at det riktig monner. For oppdrettsnæringen er dette et problem. De rapporterer at mangelen på omega-3 er et av de største langsiktige hinderene for å vokse som næring.
Mangelen har ført til at det er mindre omega-3-olje i laksefileten enn tidligere.
Som en helsepille for fisk
‒ Innholdet av marint omega-3 i laksefileten har gått ned de siste årene, men fortsatt inneholder oppdrettslaks nok til å være en viktig kilden til marint omega-3 i kosten vår, ifølge forsker og prosjektleder Nini Sissener ved NIFES.
Men for fisken kan lite omega-3 være en helserisiko. Laksen har behov for de lange marine omega-3-fettsyrene EPA og DHA for å bevare god helse. De er kjent for å ha en rolle i utviklingen av synet og for god vekst, og de er trolig også essensielle for immunforsvaret.
Vi mennesker kan kompensere for lavt omega-3-inntak med kosttilskudd. Men for fisken finnes det ikke noen kompensasjon. Den spiser det fôret den får servert, og oppdretteren har ansvaret for å sørge for å gi fisken en kost som er god nok for fiskens helse, slik bonden er ansvarlig for kuene i fjøset. For omega-3 er rene helsepillen for fisken også, viser forskning. Likevel, siden omega-3 er mangelvare i markedet, er det heller ikke ønskelig å bruke mer i fôret enn nødvendig. Det er myndigheter, forskere og oppdrettere stort sett enige om. Dette er et tema som er gjenstand for mye forskning.
Risiko ved mangel
Nofima og NIFES har undersøkt all tilgjengelig kunnskap om hva som bør være et trygt lavt innhold av marint omega-3 i fôr til oppdrettslaks, og som samtidig er nok for at fisken skal ha god helse.
Resultatene fra dette studiet presenteres nå i en ny rapport.
‒ Det er mye som skal på plass før vi kan si noe sikkert om hvor lite omega-3 som er trygt i kommersiell produksjon av oppdrettslaks, sier Bente Ruyter, seniorforsker i Nofima.
Det forskerne vet er at det må være mer enn 1 prosent marint omega-3 i fôret under ideelle oppdrettsbetingelser. I kar med sjøvann på land viser langtidsforsøk at det er trygt for laksen å ha over 1 prosent marint omega-3 i fôret, mens situasjonen er mer uklar for laks i merder i sjø.
Så langt viser langtidsforsøk i merder i sjø at 1,6 prosent omega-3 og over, ikke gir redusert vekst og overlevelse.
‒ I sjø er det varierende miljøforhold som gjør at flere faktorer spiller inn på laksens behov for marint omega-3. Det betyr at selv om ett nivå kan være godt nok for fisken under gode oppdrettsbetingelser, kan den trenge mer omega-3 under krevende miljøforhold, sier Ruyter.
Innholdet i dagens kommersielle fôr varierer, men alle ligger høyt over 1 prosent.
Nofima og NIFES har gjennomført flere forsøk med laks i sjø der de har testet ulike nivå og sett konsekvensene av for lite omega-3.
Konsekvensene av for lite omega-3, ser ut til å være at laksen er mindre robust og mer utsatt for å utvikle virussykdommer. De vet også at sammensetningen av fettet i fôret påvirker hvordan fettet fordeles i kroppen til laksen, og det kan påvirke sykdomsforløpet under virusinfeksjoner. Den ultimate konsekvensen av disse effektene, er at laksens generelle helse svekkes og færre fisk overlever livet i oppdrett.
Forskerne vet altså en hel del om risikoen ved å gi laksen for lite omega-3. Men hvordan laksen tar opp, omsetter og lagrer omega-3 avhenger av biologien og miljøet den lever i. Det er variabelt, og derfor er det vanskelig å fastsette et universelt behov.
Trenger mer kunnskap om samspill
Parallelt med dette arbeidet foregår en intens jakt på flere kilder til marint omega-3 som kan forsyne verden med dette viktige næringsstoffet. Gjærsopp, alger og avl på laksens egen evne til å omdanne fettsyrer fra planter til marint omega-3, kan bidra til å forsyne fremtidens matfat med mer omega-3.
Noe av det forskerne trenger mer kunnskap om, er forløpet til virussykdommer når det er lite omega-3 i fôret. De trenger å vite mer om hvordan samspillet mellom lite omega-3 og fett i lever påvirker immunforsvaret. Det er et klart behov for dypere kunnskap om mekanismene for opptak, omsetning og lagring av antioksidanten astaxanthin, som gir farge til fileten, og for kunnskap om samspillet mellom miljø, stress og fôr.
Og forskerne trenger å vite mer om hvor godt laksen tåler ulike typer stress, når den får mye omega-6 fra planter som erstatning for marint omega-3.
‒ Vi har startet et dypdykk i dette temaet, og har en lang vei foran oss, avslutter Ruyter.
Om rapporten
- Rapporten heter «Effekter av endret fettsyresammensetning i fôr til laks relatert til fiskens helse, velferd og robusthet» (Fett for fiskehelse – 2016)
- Kunnskapsstatusen er basert på et bredt spekter av vitenskapelig publisert materiale og upubliserte tall fra fiskefôrprodusentene.
- Studien er finansiert av Norges forskingsråd (NFR) og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).
- Utført av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFES (prosjektleder) og matforskningsinstituttet Nofima
Kontaktperson
Forskningsområder
Fôrutvikling og ernæring
Prosjekter
Hvordan fôret styrer pigmentering i laks
Ernæringens betydning for skinn- tarm- og gjellehelse
Filer og Lenker