Torskeavlsprogrammet

Administrativ ansvarlig

Hilde Toften

Seniorforsker
+47 77 62 90 53

Faglig- og driftsmessig ansvarlig

Øyvind Johannes Hansen

Forsker
+47 77 62 92 36

Erfaringer fra en rekke andre arter viser at avl er et svært effektivt verktøy for å forbedre produksjonsegenskapene til oppdrettsfisk og dermed økonomien i oppdrettet. Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble derfor startet i 2002. Programmet drives på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, og har som mål å avle fram en oppdrettstorsk som har bedre vekstegenskaper enn villtorsk, og som har høyere resistens mot viktige fiskesykdommer.

Metode

Torskeavlsprogrammet driver en kombinert familie- og individbasert avl. Dette er en svært effektiv metode, som bygger på at fisk produserer et stort antall avkom, og som gjør det mulig å drive effektiv avl også på egenskaper som er vanskelig eller umulig å måle på fisk som skal benyttes videre i avlen.

Det kan være egenskaper som kun kan måles på død fisk (for eksempel filétutbytte) eller som krever at fisk må utsettes for sykdomssmitte. I slike tilfeller undersøkes egenskapene på full- og halvsøsken til avlsfisken.

Ved Nasjonal avlsstasjon for torsk er det kapasitet til å produsere opptil 300 familiegrupper i løpet av en gytesesong. Det er mer enn nødvendig for å sikre god avlsmessig framgang og for å opprettholde tilstrekkelig genetisk variasjon og unngå innavl. De første årene ble det produsert familier hvert år, noe som ga tre parallelle årsklasser av samme generasjon, ettersom torskens generasjonsintervall er tre år. 

Disse årsklassene har blitt slått sammen slik at det per i dag legges opp til å produsere familier hvert tredje år. I år hvor det ikke forgår familieproduksjon vil det likevel bli produsert et visst antall yngel for bruk av til forsking og eventuelt salg til kommersielle aktører.

Fra kar til merd

I familieproduksjonen holdes familiene i adskilte kar i 6 måneder etter klekking. Da har yngelen nådd en vekt på 20–30 gram. Et gitt antall individ fra hver familie blir da individmerket med elektroniske merker (PIT-tags), og fordelt i større kar slik at hvert kar inneholder representanter fra alle familiene. Deretter sendes fisken ut til avlsprogrammets eget merdanlegg, og til en teststasjon et annet sted i landet. Det finnes også mulighet for å merke fisk for ulike forsøk, for eksempel til smitteforsøk, der forskjellige torskefamiliers motstandsdyktighet mot sykdommer blir kartlagt.

Avlsverdier

Mens avlsfisken står i merdanlegget blir vekstegenskapene til hver enkelt fisk registrert, og tilsvarende data blir også innhentet fra teststasjonen. Disse dataene blir brukt til å beregne avlsverdier for de enkelte individene som er tilgjengelig for avl i merdanlegget. De beste individene blir så plukket ut og brakt tilbake til avlsstasjonen for å bli foreldre til neste generasjon.

Utvelgelsen av stamfisk blir gjort på en måte som sikrer at den genetiske variasjonen i avlsbestanden opprettholdes på et forsvarlig nivå. Når nye familier produseres, sjekkes også familiebakgrunnen til far- og morindividene slik at innavl unngås i hver parring.

Fremtidige metoder

Torskens genom (totale arvemateriale) er kartlagt. Det åpner for utvikling av nye og mer effektive avlsmetoder, der en kan velge ut de best egnede stamfiskene ved å analysere fiskenes arvemateriale. Et skreddersydd genomisk verktøy, SNP-panel, har blitt utviklet for torsk. Dette verktøyet kan brukes for å kartlegge genetisk arkitektur av økonomisk viktige egenskaper. Bruk av genomiske verktøy forventes særlig å gjøre avlen på egenskaper som ikke kan måles på avlskandidater (for eksempel sykdomsresistens), langt mer effektiv, og de vil kunne gjøre at kostbare og velferdsmessig ugunstige forsøk blir overflødige.

Rask vekst

I Torskeavlsprogrammet når fisken normalt en slaktevekt på over 3,5 kg (over 2 kg hodekappet og sløyd) om høsten 2,5 år etter klekking. Siden det er stor prisforskjell på oppdrettstorsk over og under 2 kg, er det viktig å nå denne størrelsen før fisken kjønnsmodner som treåring. Oppdrettstorsken vil gjennomgå en «førstegangsmodning» innen to år etter klekking. Denne første kjønnsmodningen er lettere å redusere/forskyve en andre kjønnsmodning ved hjelp av lysstyring. Ved forrige runde av torskeoppdrett måtte oppdrettstorsken gjennom både to og tre kjønnsmodninger før den var stor nok til å slaktes. Kjønnsmodning er uønsket da det fører til redusert muskelvekst. Miljømessige effekter av gyting i merd er et område med begrenset kunnskap som det nå jobbes med å forbedre.

Bedre torskeyngel

I tillegg til den genetiske gevinsten fra avlsarbeidet, har forskningen i torskeavlsprogrammet bidratt til betydelig forbedring av produksjonsmetodene for torskeyngel. Dette har resultert i produksjon av torskeyngel som har bedre vekst, høyere overlevelse, mindre spredning i størrelse, mindre innslag av deformiteter og som gir mindre dødelighet etter utsetting i sjø.

Forbedringene som er gjort, både avlsmessig og produksjonsmessig, gjør at torskeoppdrettere nå har et langt bedre utgangspunkt for sin produksjon enn de hadde tidligere. Det gir økt forutsigbarhet i produksjonen, og økte muligheter for å oppnå lønnsomhet i oppdrettet.