.
Forskningsprogrammet skal legge grunnlag for å komme med forslag til tiltak som kan øke lønnsomheten i torskesektoren. Foto: Frank Gregersen/Nofima
Forskningsprogrammet skal legge grunnlag for å komme med forslag til tiltak som kan øke lønnsomheten i torskesektoren. Foto: Frank Gregersen/Nofima

Økt lønnsomhet i torskesektoren

 Næring og bedrift  

Dette femårige forskningsprogrammet skal gi kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet.

Tidspunkt:1. mars 2011 – 31. desember 2015
Finansiering: Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)
Samarbeid:Aalborgs Universitet, Matís - Icelandic Food and Biotech R&D Institute, Norges fiskerihøgskole
Kontaktperson
Portrettbilde av Bent Dreyer
Bent Dreyer

Forskningssjef, Næring og bedrift
Tlf: +47 77 62 90 23
bent.dreyer@nofima.no

Torskeprogrammet har fått egne nettsider. Besøk oss her på torskeprogrammet.no.

Mål

Hensikten med dette med forskningsprogrammet er å utvikle økt kunnskap om hvorfor torskesektoren over tid har hatt svak lønnsomhet. Slik kunnskap skal være grunnlaget for å komme med forslag til tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i torskesektoren.

Intensjonen er samtidig å bidra til å utvikle faglig og teoretisk kunnskap som kan bidra til bedre forståelse av hvordan et samspill mellom offentlig forvaltning kan bidra til å øke verdiskaping med utgangspunkt i fornybare fellesressurser.

Det er et mål med programmet å utvikle et sterkt samfunnsvitenskaplig miljø som har en unik kompetanse om hvordan nasjonale offentlige reguleringer av fangst og produksjon fra ville bestander påvirker næringens internasjonale konkurransekraft, struktur og lønnsomhet.

Arbeidspakker

Programmet består av fem arbeidspakker som gjennom sine delmål til sammen skal bidra til å nå disse overordnede målene:

1-Politiske og institusjonelle samfunnsbindinger

Mange av de sentrale rammebetingelsene i torskesektoren er forankret i en forståelse av at fiskeressursene er tildelt rettighetshaverne for at de gjennom måten de forvalter sine rettigheter skal bidra til å nå ulike samfunnsmessige overordnede mål. Den første arbeidspakken vil derfor rette oppmerksomheten mot nettopp disse samfunnsbindingene.

En viktig dimensjon i denne arbeidspakken blir å kjenne til bakgrunnen for disse samfunnsbindingene og evaluere om det lovverket som er utviklet for å nå disse overordnede målene er effektive og om de kommer i konflikt med aktørenes mål om økt lønnsomhet.

2-Sektorens rammebetingelser og regelverk

Den andre arbeidspakken retter særlig oppmerksomhet mot hvordan ulike sektorspesifikke rammer og lovverk påvirker produksjon og organisering i torskesektoren. Dette stiller krav om en inngående kunnskap om dette sektorspesifikke regelverk, hensikten med regelverket og hvilke konsekvensene dette har for lønnsomheten til næringsaktørene.

3-Økonomiske rammebetingelser i Norge

Norsk torskesektor, i likhet med resten av norsk sjømatsektor, er avhengig av å eksportere det meste av sin produksjon. Det fordrer at sektoren er i stand til å levere produkter til konkurransedyktige priser.

En viktig strukturell endring som har skjedd de siste 20 årene er at arbeidsintensive deler av tradisjonelle vestlig industri er flyttet til lavkostland. Dette er drevet fram av teknologiske endringer innenfor IT og logistikk.

Denne utviklingen har også påvirket utviklingen i norsk torskesektor. Særlig har etableringen av et globalt førstehåndsmarked for omsetning av rundfrossen torskefisk bidratt til at store deler av verdikjeden basert på råstoff fanget i norske farvann har blitt flyttet ut av landet. En viktig drivkraft for dette har vært at aktørene har funnet at de økonomiske rammebetingelsene for lokalisering av ulike aktiviteter i Norge har endret seg til fordel for etableringer i andre deler av verden.

Arbeidspakke 3 vil særlig rette oppmerksomheten mot å kartlegge rammebetingelsene for aktivitet i Norge sammenlignet med alternativ lokalisering. En viktig del at dette arbeidet vil være å analysere de strukturelle effektene av de valg aktørene har gjort i forhold til nye muligheter for lokalisering av ulike deler av verdikjeden.

4-Markedsbasert høsting

Torskesektoren i Norge er basert på et produksjonskonsept hvor aktørene høster fra ville ressurser. Dette konseptet gir stor usikkerhet knyttet til volum og kvalitet på råvaren som produksjonen er basert på.

Denne usikkerheten har først og fremst sammenheng med vandringsmønsteret torskefisk foretar i forbindelse med beiting og gyting, men også klimatiske forhold legger føringer for valg av fangstmønster. Blant annet er fangsten konsentrert om korte hektiske sesonger hvor fisken er tilgjengelig nært kysten.

En viktig forutsetning for dette produksjonskonseptet er strenge fangstreguleringer som direkte griper inn og påvirker hvordan fellesressursene høstes. Målet med fangstreguleringene er først og fremst å sikre kontroll med uttaket og at uttaket er bærekraftig. Samtidig er fangstreguleringene ment å fordele kvotene mellom fartøy, driftsformer og regioner.

Fangstreguleringene legger naturlig nok sterke føringer på hvilket driftsmønster flåten velger. En rekke forhold knyttet til fangstmønsteret – både når det gjelder sesongprofil og kvalitet – tyder på at dette ikke er optimalt ut fra et ønske om å ta ut de mest verdifulle delene av bestandene.

I arbeidspakke 4 vil oppmerksomheten rettes mot hvordan fangstreguleringene påvirker fangstmønster og fangstadferd. Særlig vil spørsmålet om fangstreguleringene bidrar til  fangst på feil del av bestanden og at råstoffet ikke får optimal kvalitet søkes besvart. Slik kunnskap er viktig for å utvikle fangstreguleringene innenfor et bærekraftig uttak som fremelsker en fangstadferd som kan danne grunnlag for en fangst som gjør det mulig å utnytte markedspotensialet i de ulike bestandene bedre enn hva som er tilfelle i dag.

5-Miljøutfordringer og lønnsomhetsforhold

Den siste arbeidspakken retter oppmerksomheten mot målet om at fisket skal foregå slik at det gir minst mulig miljøbelastning.

Forvaltningen av torskesektoren har lenge hatt oppmerksomhet mot å bringe fangstuttaket på et bærekraftig nivå. Det nye, som nå kommer stadig sterkere inn, er kravet om at fangst og produksjon av sjømat i minst mulig grad skal belaste miljøet med klimagassutslipp. Flere forhold tyder på at norsk sjømat, også produkter fra torskesektoren, i liten grad belaster miljøet med klimagassutslipp sammenlignet med annen proteinproduksjon.

I forhold til landbruksbaserte kjøttprodukter kommer torskesektoren godt ut. I klimagassregnskap for torskesektoren er hovedkonklusjonen at den viktigste faktoren for klimagassutslipp er drivstofforbruk i fangstleddet (Winther et al, 2009).

I denne arbeidspakken vil oppmerksomheten rettes mot hvordan torskesektoren kan redusere sine klimagassutslipp. Ettersom fangstreguleringene sterkt påvirker fangstmønsteret, vil det være viktig å øke kunnskap om hvordan disse kan utformes for å fremme en adferd som reduserer klimagassutslippene. Flere forhold tyder på at en rekke av de føringene som aktørene må forholde seg til – for eksempel redskapsvalg og valg av driftsmønster – bidrar til å øke klimagassutslippene i torskesektoren.

Sammenfatning

Som vi har redegjort for ovenfor, vil de ulike arbeidspakkene rette oppmerksomheten mot hvilke samfunnsbindinger som ligger til grunn for det lovverket som i dag regulerer torskesektoren.

Vi vil analysere hvilke generelle økonomiske rammebetingelser aktørene har ved å være lokalisert i Norge med hele eller deler av verdikjeden. Vi vil rette oppmerksomheten mot hvordan spesifikke regler knyttet til fangst og fangstaktivitet bidrar til å forhindre/fremelske en fangstadferd som gir et fangstuttak som er optimalt i forhold til markedsverdien av knappe kvoter. Vi vil også analysere i hvor stor grad næringen belaster miljøet med unødvendige klimagassutslipp som et resultat av måten sektoren er regulert og organisert på.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter