.

Slik vil verdens fremste fôrforskere ha fiskefôret

Nyhetssak Forskere vet om flere veier til bedre utnyttelse av fôrressurser for oppdrettsnæringen. De ble presentert i første del av den internasjonale forskerkonferansen om fiskefôr og ernæring (ISFNF) i Molde.

Kontaktperson
Portrettbilde av Sissel Albrektsen
Sissel Albrektsen

Seniorforsker
Tlf: +47 55 50 12 04
sissel.albrektsen@nofima.no

Kontaktperson
Portrettbilde av Torbjørn Einar Åsgård
Kontaktperson
Portrettbilde av Trine Ytrestøyl

Nyhetssak

Forskere vet om flere veier til bedre utnyttelse av fôrressurser for oppdrettsnæringen. De ble presentert i første del av den internasjonale forskerkonferansen om fiskefôr og ernæring (ISFNF) i Molde.

Innleder Øyvind Fylling-Jensen fra Nofima spurte retorisk: Hvordan skal vi globalt skaffe mat til 9 milliarder mennesker i 2050? Når FNs matvareorganisasjon FAO sier at matproduksjonen bør vokse med 70 prosent, må mer mat i stor grad komme fra havet.

Tema for ISFNF-konferansen, som samlet 430 forskere fra hele verden, var «Feeding our food» eller «Fôr til maten vår". Foredragsholderne på ISFNF hadde ulike tilnærminger til hvordan vi kan maksimere utnyttelsen av råvarene som brukes i fôr til oppdrettsfisken.

Fiskens eget potensiale
Stéphane Panserat fra INRA var invitert foredragsholder og tok frem potensialet som ligger i fiskens egne gener til å utnytte ressursene optimalt.

Det ble senere illustrert av Fredrik Venold fra Aquaculture Protein Centre (APC), som viste til sine forsøk i USA der regnbueørret som var avlet for å tolerere et fiskefor uten fiskemel og med 19% soyamel, fikk mindre problemer med tarmbetennelse enn regnbueørret som ikke var avlet for den egenskapen.

Innen skjæringsfeltet genetikk og ernæring kan det være gode muligheter for økt utnyttelse av næringsstoff, men dette feltet stakk seg ikke frem på årets konferanse.

Hvilken planteolje er best i fôr?
Giovanni Turchini ved Deakin University i Australia presenterte hva han og samarbeidspartnere fant da de sammenlignet sju ulike planteoljer med fiskeolje i fôr. De fôret regnbueørret fra yngel til slakteklar porsjonsstørrelse, og erstattet 75 prosent av fiskeoljen med de syv ulike oljene.

Turchini kunne fortelle at oljene som koster lite i innkjøp, sjelden er de mest lønnsomme når man ser på hvor mye fiskefilet man får for pengene. Palmeolje, som det brukes betydelige mengder av til mange oppdrettsarter, er billig per kg, men koster mest per kg fiskekjøtt som produseres. I praksis brukes ikke denne oljen i norsk laksefôr.. Fiskeolje er dyrest, men havner midt på treet i kostnad for fiskekjøtt produsert. Samtidig er holdbarheten kortere med fiskeolje fordi fettet harskner raskere. Best ut kommer solsikkeolje som er rik på oljesyre, den er kostnadseffektiv og gir brukbart nivå av omega-3. Soyaolje, som brukes hyppig i fôr til laks, er også rimelig, men i fileten blir det et skjevt forhold mellom omega-3 og omega-6 oljer, som ikke er gunstig.

Øke deponering av næringsstoffer
Selv om laks er betydelig bedre enn husdyrarter som gris og kylling til å utnytte næringsstoffene i fôret, er det fortsatt bare 26 prosent av omega-3 fra fôret som finnes igjen i den spiselige delen av laksen. Resten havner i biproduktene, eller blir ikke tatt opp av laksen i det hele tatt, fortalte Trine Ytrestøyl fra Nofima. Hun mener oppdrettsnæringa bør arbeide for at mindre fett legger seg i buken på laksen.

Det er en tilsvarende utfordring med utnyttelse av fosfor. Fosfor er et grunnstoff, og verdens utnyttbare reserver snart er tomme. Å utnytte det fosforet vi har tilgjengelig på en best mulig måte, og å lage fôr som gir lite utslipp av fosfor til miljøet, er derfor prekært.

Sissel Albrektsen fra Nofima har vært med på å utvikle en metode for å frigjøre nesten alt fosforet i fiskebein og gjøre dette mer tilgjengelig for laks, Hun mener næringsstoffer i fiskebein er en underutnyttet ressurs i fôr. I tillegg til å utnytte fosfor fra fiskeben bedre, viste hun til at laksens utnyttelse av andre næringsstoffer øker betydelig når det er nok fosfor i fôret. I dagens laksefôr kan det være mindre fosfor enn det som skal til for at fisken utnytter de andre næringsstoffene maksimalt.

Suttisak Boonyoung fra Tokyo University of Marine Science and Technology kunne vise til økt utnyttelse av råvarene ved å tilsette ulike typer aminosyrer og enzym (methionine hydroxy analouge, taurin og fytase) i plantefôr til regnbueørretyngel. Tilsettingen gjorde at yngelen vokste raskere, den utnyttet mer av næringsstoffet til vekst og mindre næringsstoff fra fôret gikk til spille.

Flere forskere presenterte sine resultater for hvordan man kan få fisken selv til å lage mer av de langkjedede flerumettede fettsyrene, omega-3. Ut fra forskningsinnsatsen som ble presentert på ISFNF, er det grunn til å håpe på at dette vil gi resultater.

Høyteknologiske råvarer
En utfordring med å utnytte ressursene bærekraftig, er å bruke råvarer som ikke kan spises av mennesker. Margareth Øverland ved APC fortalte om hvordan biprodukt fra produksjon av bioetanol kan erstatte planteråvarer som soya og raps i fiskefôr. Forsøkene APC og en amerikansk samarbeidspartner hadde gjort, var basert på bioetanol av mais. Målet er på sikt å utnytte biprodukt fra bioetanolproduksjon av trevirke, som ellers ikke kan utnyttes til menneskemat.

Forsøk på to genmodifiserte produkter, soyaolje og gjær, ble også presentert på ISFNF, men uten oppsiktsvekkende resultater.

Om forskernes veier til bedre utnyttelse av fiskefôr monner på sikt, gjenstår å se. ISFNF varte fra mandag 4. juni til torsdag 7. juni med forskernes siste funn innen tema som fôrressurser, næringsbehov, helse, fôrteknologi og matkvalitet og trygghet.

 Ernæring og fôrteknologi    Fiskehelse  

Relatert innhold