.

Leter etter torskens helse-hemmelighet

Torsk beskytter seg mot bakterier og virus til tross for vesentlige mangler i immunforsvaret. Marit Seppola og hennes forskerteam er i ferd med å avsløre torskens helse-hemmeligheter.

Francisellose:

Francisellose ble registrert første gang i Norge i 2004, og regnes som en av de mest tapsbringende sykdommene i torskeoppdrett. Sykdommen forårsakes av bakterien Francisella noatunensis og oppstår ved økt sjøtemperatur gjerne i sommer- og høstmånedene. Francisellose forårsaker kroniske betennelsesknuter på indre organer.

Forskere ved Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo publiserte i høst sine funn som viser at torsk mangler viktige komponenter i immunsystemet som normalt benyttes for å bekjempe infeksjoner fra bakterier og virus. Torsken mangler blant annet det såkalte MHC II-genet som blant annet har som oppgave å presentere fiendtlige mikroorganismer til fiskens immunforsvar og iverksette immunresponser som bekjemper infeksjonen.

Torsken lever på trass?

Ut i fra en vanlig, tradisjonell forståelse av immunologi, kunne en tro at torsken ville dø uten dette genet. Det gjør den ikke. Torsken lever i beste velgående og er en av de viktigste artene i nordlige farvann. Forsker Marit Seppola ved Nofima i Tromsø startet i 2010 jakten på flere hemmeligheter ved torskens immunforsvar.

- Hos torsk som badvaksineres mot vibriose, klarer man ikke å måle verken aktivering av immungener eller en økt produksjon av antistoffer. Like fullt er torsk beskyttet mot sykdommen. Det er åpenbart ting vi ikke vet, og vi ønsker å finne ut hvordan immunsystemet til torsken fungerer, sier Seppola.

Arbeidet finansieres med toppforskerstipend fra Havbruksprogrammet, og involverer forskere ved Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø og Pharmaq AS i tillegg til slovakiske eksperter.

Aggressiv bakterie

Toppforsker-prosjektet tar utgangspunkt i sykdommen francisellose¸ som forårsakes av bakterien Francisella noatunensis, en slektning av den aggressive bakterien Francisella tularensis som forårsaker harepest. I dag finnes det ikke tilgjengelige vaksiner eller medisiner mot fiskesykdommen.

- Vi forsøker nå å finne ut hvordan bakterien oppfører seg inne i fisken, og hvordan torskens immunforsvar reagerer på Francisella-infeksjon. De fleste bakterier forårsaker infeksjoner utenfor vertens celler. Francisella derimot, gir infeksjoner inni cellene, sier Seppola.

Må være «spot on»

Fisk og dyr har et todelt immunforsvar som både beskytter mot infeksjoner og gjør at kroppen husker en eventuell ny infeksjon med samme smittestoff. Ved vaksinering er målet å aktivere både beskyttelsen og hukommelsen. Mens det humorale immunforsvaret produserer spesifikke antistoffer som til en hver tid er klare til å angripe uønskede smittestoffer, reagerer det cellulære immunforsvaret på infeksjoner inni celler og er svært viktig i forsvaret mot virus og bakterier som infiserer celler.

- Siden Francisella er en såkalt intracellulær bakterie, er det svært viktig å forstå det cellulære immunforsvaret hos torsk. Vi ønsker blant annet å finne ut nøyaktig hvor i cellene francisella-bakterien befinner seg og gir infeksjon. Dette er viktig for å utvikle vaksiner som kan forebygge sykdommen effektivt, fordi virkestoffene i vaksinen må rettes mot samme sted som infeksjonen oppstår, sier Seppola.

Venter spent

Kommersielle vaksineselskaper har forsøkt å lage vaksiner mot francisellose, men uten å lykkes. Resultatene fra Seppolas forskning kan på sikt gi den nødvendige kunnskapen.

- Det er fortsatt langt fram til vi har en vaksine og det gjenstår mye før vi kan si at vi har oversikt over torskens immunforsvar. Men forskningen vi nå gjennomfører gir oss gode verktøy for videre studier, mener Seppola.

Hun samarbeider blant annet med Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo. Sammen forsøker de blant annet å finne ut hva torskens immunsystemer benytter seg av i stedet for det manglende MHC II-genet. Forskere ved UiT har fastslått at torsk har om lag ti ganger mer av et annet immun-gen, MHC I, enn andre fisk. Dette kan være noe som kompenserer for mangelen av MHC II, men det gjenstår å finne ut.

 Fiskehelse  

Relatert innhold