.

Mat for aktive eldre

Nyhetssak Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke de eldres matvaner og utvikle nye matretter. – Livssituasjonen ser ut til å påvirke matvalgene mest, forteller Ida Synnøve Grini, rådgiver for Mat og Helse i matforskningsinstituttet Nofima.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ida Synnøve Grini
Ida Synnøve Grini

Rådgiver Mat og Helse
Tlf: +47 64970166
ida.synnove.grini@nofima.no

Nyhetssak

Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke de eldres matvaner og utvikle nye matretter. – Livssituasjonen ser ut til å påvirke matvalgene mest, forteller Ida Synnøve Grini, rådgiver for Mat og Helse i matforskningsinstituttet Nofima.

Eldrebølgen er snart en realitet, og de gamle blir en stadig større forbrukergruppe. Gruppen er sammensatt med ulike ønsker og behov, også når det gjelder matvaner.

Hittil er det gjort få studier på hva de eldre faktisk spiser, både i Norge og internasjonalt. Rådgiver ved matforskningsinstituttet Nofima, Ida Synnøve Grini, har nylig startet et forskningsprosjekt som undersøker de eldres matvaner.

– Vi ønsker å utvikle sunne og innovative måltider og produkter som er basert på norske råvarer som er spesielt tilpasset de vi betegner som aktive eldre som handler maten sin selv. Eldre som bor på institusjon eller som får maten kjørt hjem til seg, faller utenfor prosjektet, sier Grini.

Eldre mennesker har vanligvis et lavere behov for energiinntak, men behovet for næringsstoffer som vitaminer og mineraler blir ikke redusert med alderen. 
– Her har produsentene en utfordring, mener Grini.

Samarbeid med industrien
Prosjektet skal gå frem til 2013 og Grini arbeider for tiden med kartlegging og analyse. Til høsten starter utviklingen av matrettene i samarbeid med matprodusentene.

– Det er for tidlig å si noe om hva slags produkter vi vil utvikle. Først når vi har kartlagt de eldres voksnes matvaner, kan vi bedre tilfredsstille deres behov, sier Grini.

Nofima vil gjøre flere observasjonsstudier fremover. De vil følge de eldre på handleturer, besøke dem på kafé og være med dem hjem under matlagningen. Konteksten for måltidene gir viktig kunnskap.

– For å sikre riktig matinntak i denne aldersgruppen, er det viktig å innhente kunnskap om hvilke faktorer som styrer matvalgene. Holdninger, smak og preferanser er sentralt for både matvareindustrien og myndigheter når de skal utvikle sunne produkter. Maten er som kjent ikke sunn før den er spist.

Nofima har tatt initiativ til prosjektet og invitert til samarbeid med matprodusentene BAMA, Fjordland, Norgesmøllene og TINE, med finansiering fra Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL). Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og Høgskolen i Akershus (HiAK) er med som forskningspartnere.

– Det har stor betydning for oss at dette prosjektet er startet opp. De eldres matvaner vet vi svært lite om, matprodusentene har mye å lære, forteller Anne Sofie Biong, leder av ernæringsavdelingen i TINE.

Hvem er de eldre?
Grini forteller at de har møtt på utfordringer i definisjonen av de eldre.

– Verdens handelsorganisasjon (WTO) bruker konsekvent betegnelsen eldre voksne om personer som er over 67 år, men som fortsatt lever et aktivt liv og som klarer seg selv. Mange av informantene så ikke på seg selv som gamle, selv ikke de som var over 80 år. Det er først når de opplever at helsa svikter og at bevegeligheten reduseres, at de føler seg gamle, forteller hun.

I en mastergrad som inngår i prosjektet, er det sett på hvilke tanker aktive eldre har om mat og helse og hva de mener er viktig når de velger hva de spiser.

Godt voksne mennesker i alderen 67 til 83 år er dybdeintervjuet. Disse er rekruttert på treningssentre, eldresentre, til og med på busstur til Sverige, kan Grini fortelle.

– Mange er opptatt av ernæring og helse. Søt og fet mat vil de ikke ha. Jeg var overrasket over at ikke flere syntes maten var tung å bære hjem fra butikken. Men dette er en aktiv gjeng som gjerne frakter varene i bil, de er ikke så ulike den yngre befolkningen. Vi spurte for eksempel om de trengte ekstra utstyr for å åpne syltetøyglass. De skjønte ikke hva jeg snakket om, sier Grini.

Livssituasjonen avgjør
De eldre som inngår i studien har en svært aktiv livsstil.

– De koser seg mye, de trener og mange går på tur sammen eller de treffes for å spise lunsj.

Ifølge Grini synes ulike livsfaser å ha størst betydning for matvanene.

– Når for eksempel barna flytter ut eller den ene ektefellen faller fra, så ser vi at vanene endres. Da er det flere som spiser sammen med andre venner eller på eldresentre. De slutter også å spise det som ektefellen likte og som de egentlig ikke var så begeistret for. Selve alderen ser ut til å ha mindre å si for matvanene, sier hun.

 Mat og helse    Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold