.

Skolemat i sneglefart

Skolemat = medbrakt matpakke i Norge. I Finland serveres varmmat daglig, men mange lar være å spise den. – Nå må vi mobilisere for å få et skolemattilbud som barna vil ha, sier Pernille Baardseth.

Alle de nordiske landenes skolematløsninger har blitt kartlagt i en ny studie. Studien fastslår at det er ulike skolematordninger i alle de nordiske landene, og at det her ligger et stort forbedringspotensiale.

Variasjonen er stor i de nordiske landene. Mens det i Norge knapt finnes noen ordning for servering av varmmat, får elever i barneskolen og videregående skole i Finland tilbud om et måltid med varmmat pr. dag. I Danmark, Sveige og på Island er det ulike ordninger, noen av dem er basert på foreldrebetaling, og noen er delvis støttet av myndigheter.

Sentrale bestillinger

– De som bestiller mat til skoler og barnehager i dag kunne like gjerne bestilt sement. De har ingen forutsetninger for å mene noe om verken hva barna vil ha, eller hva som er ernæringsmessig riktig å servere. Og de sitter ofte i sentraladministrasjonen, ofte langt unna skolene. Derfor blir anbudene vurdert kun på ett premiss – økonomi. Dette gjør skolematen til taper, dessverre.

Kraftsalven kommer fra forskningssjef Pernille Baardseth i Nofima. Hun deltar i et prosjekt, som har tittelen Sunnere valg for barn. I prosjektperioden har forskere kartlagt skolematordninger i alle de nordiske landene. De kommer med anbefalinger for felles nordiske prioriteringer.

Gratis mat ikke nok

Studien viser at barn ikke alltid spiser hva de blir tilbudt selv om maten er gratis og anbefalingene er fulgt. I Finland er skolelunsjen gratis, men bare 35 % av barna i alderen 13-16 år spiser alle måltidene. På Island er måltidene betalt av foreldrene, og i de fleste tilfeller sterkt subsidiert av myndighetene. Likevel deltar bare 40 % av barna i alderen 13-16 år i ordningen. I Sverige er lunsj gratis mange steder i barneskolen, men likevel hopper 12 % av barna over lunsjen. I Danmark ser man en økende tendens til at elever kutter ut matpakken og kjøper fastfood og kaker. I Norge har noen skoler innført foreldrebetalt skolefrukt, men undersøkelsen viser at de som kanskje trenger det mest, ikke deltar i ordningen.

– Tallene viser at det er mye som kan gjøres for å snu holdninger til skolematen blant barn og unge, og særlig blant ungdomsskoleelever, sier Baardseth.

Må vite hva barna vil ha

– For å lykkes med å få god og næringsrik skolemat, må det organiseres kommunikasjonsarenaer for berørte parter. Jeg har stor tro på åpne innovasjonsprosesser, der både lærere, helsemyndigheter, leverandører, foreldre og barn deltar. Menyer med ernæringsmessig riktig innhold har først en verdi når barna vil ha maten. Barn spiser mat, ikke næringsstoffer. Maten må være både god, trendy og sunn, sier Pernille Baardseth.

– Vi trenger dessuten mer forskning på barns holdning og kunnskap om sunn mat, legger hun til.

Lokaler påvirker inntaket

Hun forteller også at studien viser at lokalene barna befinner seg i når de spiser, påvirker hvor mye barna spiser. Det hjelper også på inntaket at de voksne er til stede i rommene der skolematen blir spist.

– Man har dessuten større sjanse for å lykkes med servering av skolemat dersom barna tas med på råd, og får påvirke menyene, fortsetter hun. Hun viser til en skole på Island, der leverandøren også står for serveringen på skolene.

– Leverandøren får dermed god kunnskap om hva barna liker og ikke, og hvor mye de forsyner seg med. De får direkte tilbakemeldinger på maten, og kan raskt erstatte retter som ikke slår an, forteller Baardseth.

Skolemat i undervisningen

I rapporten peker forskerne på behovet for å styrke kunnskapen om skolemat på flere nivåer. Ansvar for å få til en skolematordningen som fungerer ligger hos myndighetene. Lite skjer hvis ikke myndighetene bevilger midler. Anbefalinger fra prosjektet er blant annet at myndigheter etablerer produktutviklingsforum, med deltakere fra blant annet barn, foreldre, skoler, ernæringseksperter, kokker, forskere og industri. I tillegg trengs det støtte til utdanning av kantinepersonale og til at skolemat blir en integrert del av undervisningen.

Prosjektet, som er støttet av Nordisk Innovasjonssenter, er ett av flere tiltak som har kommet i gang i de siste årene. Det er mange som engasjerer seg i å få sunn skolemat inn som en viktig del av skolehverdagen, blant dem er stiftelsen Skolematens venner og ordninger som Fiskesprell og Smakens uke.

 Sensorikk, forbruker og innovasjon  

Relatert innhold