.

Kastrerte okser gir mer og mørere biff

- Det er fullt mulig å produsere mørere storfekjøtt enn hva som gjøres i dag, og jeg mener at norske kunder blir snytt for god kjøttkvalitet, sier forsker Rune Rødbotten hos Nofima Mat og UMB.

Kontaktperson
Portrettbilde av Rune Rødbotten

Kastratprosjektet har vært ledet av Jan Berg ved UMB (Universitetet for Miljø og Biovitenskap), men mørhetsmålingene ble utført ved Nofima Mat. Målet med prosjektet har vært å finne ut hvor mørt storfekjøtt vi kan få i Norge.

Entydig konklusjon
46 hannkalver ble kastrert, fôret opp og slaktet. Den entydige konklusjonen er at biffkjøtt fra kastrater er mørere og har mindre variasjon enn biff fra vanlige okser.

- Vi har fôret opp kastrater som har gått ute på beite om sommeren, og fått forskjellig nivå med kraftfôr om vinteren i tillegg til surfôr. Det viste seg at de forskjellige fôrkombinasjonene kun ga marginale forskjeller på mørhetsnivå, mens fettnivået økte med andelen av kraftfôr, forteller Rødbotten.

I prosjektet ble flere raser testet ut: NRF (utgjør omtrent 90 prosent av den norske storfebestanden), en kryssning av Angus og NRF, Jersey og en kryssning av Angus og Jersey. Angus, som er kjent for å gi stabilt godt kjøtt, er den vanligste rasen i blant annet USA. Det viste seg imidlertid å være liten forskjell i mørhetsnivå mellom rasene.

- Bøndene bør få bedre betalt for kastrater
Hos kastrater er andelen kjøtt som kan brukes som biff den dobbelte av biffandelen for vanlige okser, rett og slett fordi kastratene har mørere kjøtt. I følge forskeren bør det faktum at en langt større andel av kjøttet fra kastrater kan brukes som biff i forhold til hos okser vektlegges når bonden blir betalt for slaktet.

Tidligere var det vanlig praksis å kastrere oksekalver. Men denne praksisen har forsvunnet fordi bonden ikke får betalt for det. I dag får bøndene betalt ut fra muskelfylde og fettinnhold, mens det ikke tas hensyn til mørhet og kjøttkvalitet. – Nå skal det sies at det er vanskelig å finne gode målemetoder for mørhet, men når vi nå vet at kastrater gir langt mørere kjøtt enn okser er dette et kvalitetstegn i seg selv, og det bør inn i prissetning, mener Rødbotten.

Han påpeker også at kastratene har høy livskvalitet, og viser til at det er vanlig praksis å kastrere kjæledyr. – Kastratene vokser opp som rolige og harmoniske dyr. De slåss ikke med hverandre, og går ikke til angrep på bonden. Kastrater kan nyte frisk luft og grønt gress på beite, mens de fleste okser må holdes inne hele livet. Dessuten; siden Norge har mye utmark, kan kastrater bety miljøvennlig matproduksjon, sier forskeren.

Skal se nærmere på det økonomiske aspektet
Nettopp økonomi blir et viktig aspekt i oppfølgningsprosjektet. Nå skal Rødbotten og hans forskerkolleger se på effektene av å benytte utmarksbeite, samt beregne den reelle verdien av kjøttet basert på at en større andel kan brukes som biff.

- Mye av det norske utmarksbeite ligger brakt. Okser kan ikke gå ute på beite fordi de rett og slett er for farlige, mens kuer må inn å melkes. Kastrater derimot kan fint beite i utmarka, avslutter Rødbotten, som skal presentere resultatene fra prosjektet på kongressen Biff 2010, 5 – 6. februar.

Prosjektet er det største kastratprosjekt på flere tiår og har vært et samarbeid mellom produsenten Prima Jæren, UMB, Nofima Mat, Bioforsk og University of Florida. Norges Forskningsråd og Prima Jæren har stått for finansieringen.

 Råvare og prosess  

Relatert innhold