.
Denne laksen har vært avlet for at den skal ha god vekst, helse og slaktekvalitet, og oppta det røde pigmentet fra fôret. Uten avl hadde denne laksen trolig vært mindre rød, og betydelig dyrere på grunn av lang produksjonstid og mer svinn i produksjonen.
Denne laksen har vært avlet for at den skal ha god vekst, helse og slaktekvalitet, og oppta det røde pigmentet fra fôret. Uten avl hadde denne laksen trolig vært mindre rød, og betydelig dyrere på grunn av lang produksjonstid og mer svinn i produksjonen. Foto: Frank Gregersen/Nofima

Avl og genetikk

Våre forskere har vært pionerer i avlsarbeid på fisk siden tidlig på 1970-tallet, og har bidratt til at den norske oppdrettsnæringen nå kan produsere en laks med bedre helse dobbelt så raskt og med mindre fôr.

Kontaktperson
Portrettbilde av Ingrid Olesen
Ingrid Olesen

Forskningssjef, Avl og genetikk
Tlf: +47 64 97 04 38
ingrid.olesen@nofima.no

Vi tilbyr:
  • Tjenester til utvikling og drift av skreddersydde avlsprogram for akvakultur
  • Studier av genetiske effekter av oppdrett på ville fiskepopulasjoner
  • Kunnskap om immaterielle rettigheter (IPR) til genene
  • DNA-identifisering av fisk for sporing av rømt laks eller studier av slektskap
  • Sammenligning av diversitet og ytelse mellom ulike genetiske grupper av fisk
  • Estimering av potensial for å avle for ulike egenskaper (avlsmål). Dette gjelder både biologisk potensial og markeds- og sosioøkonomisk verdi
  • Kunnskap om avl gjennom tilrettelagt undervisning og rådgivning
  • Grunnleggende kunnskap og studier av genetisk diversitet og genominformasjon (bioinformatikk) for akvakultur og ville akvatiske populasjoner

Vi bruker vår kompetanse innen kvantitativ genetikk og genomikk i anvendte avlsprogram, og har løpende prosjekter hos alle avlsselskap på det norske oppdrettsmarkedet.

Målet for avlsarbeidet vårt er å utvikle fisk eller skalldyr som er mer produktive og bærekraftige i oppdrett enn det man kan oppnå med å fange inn foreldredyr i naturen hvert år eller for hver generasjon. Avkastningen av avlsarbeid akkumuleres over år og er derfor en spesielt lønnsom investering. Det finnes det flere gode eksempler på.

Raskere vekst

I 1975 brukte norsk oppdrettslaks 40 måneder på å vokse til fire kilo. I 2013 var tiden halvert. Estimater sier at en betydelig del av denne forbedringen skyldes systematisk avl. Systematisk utvalg over generasjoner av laks som vokser raskt har bidratt til at laksen også utnytter næringsstoffene i fôret bedre. Dette innebærer at dagens laks bruker 30 prosent mindre fôr.

Markørseleksjon reduserte IPN-utbrudd

Vi var med på å finne de genetiske markørene som er koblet til et gen for laksens resistens mot virussykdommen IPN (infeksiøs pankreas nekrose). Genet forklarer rundt 80 prosent av den motstandsevnen til IPN som ligger i laksens gener.  Denne kunnskapen brukes i dag i markørseleksjon i avlsprogram (QTL-rogn). Avl for økt resistens mot IPN er antatt å være en viktig årsak til en betydelig nedgang i utbrudd av IPN i norsk oppdrett (75 prosent reduksjon fra 2010 til 2013) , ifølge Fiskehelserapporten 2013 utgitt av Veterinærinstituttet.

Prisbelønt tilapia-arbeid

I 1988 ble det satt i gang et storstilt FN-støttet forskningsprosjekt på Filippinene med avl av den tropiske ferskvannsarten tilapia.  Prosjektet, der vi var ledende forskningsaktør, ble kalt GIFT – Genetic Improvement of Farmed Tilapia.  Et hovedmål med prosjektet var å demonstrere at avl også kan være effektivt hos tropiske arter, selv om dette ikke hadde lyktes tidligere. Etter kun fem år med familiebasert seleksjon med norsk lakseavl som modell, var det 85 prosent økning i tilvekst. Dette arbeidet og tilhørende oppfølgingsprosjekter har blitt tildelt tre priser. I dag finner vi mange kommersielle avlsprogrammer basert på GIFT-teknologien og GIFT-stammen i nesten alle verdensdeler.

Skaffer kunnskap om villaks

Fiskeoppdrett kan påvirke villfiskstammer. Nofima vil bidra til å minimere uheldig miljøpåvirkning, og til det trenger vi mer presis kunnskap om naturen. For eksempel forsker vi på hva som bestemmer robustheten til enkeltstammer av laks i et elvesystem. Vi tallfester i hvilken grad rømt oppdrettslaks påvirker gen-sammensetningen til ville laksestammer, og undersøker konsekvensene for stammenes evne til å overleve. Vi samarbeider med sportsfiskere, lokale elveeierlag og klekkerier for å øke kunnskapen og bidra til bærekraftig forvaltning av ville stammer av laks og sjøørret.

Vi jobber tverrfaglig med aktuelle problemstillinger, som for eksempel forskning på fiskehelse, ernæring og samfunnsrelaterte spørsmål.

Les mer om:

Relatert innhold

  • Nyheter
  • Prosjekter
  • Forskningsanlegg
Havbruksstasjonen i Tromsø ligger i Kårvik på Ringvassøy. Foto: Ola Røe
 
Havbruksstasjonen i Tromsø

Vi har forsøksfasiliteter til å gjennomføre alle typer forsøk på fisk og skalldyr gjennom vårt eierskap i Havbruksstasjonen i Tromsø.

Torsk i kar ved Nasjonal avlsstasjon for torsk. Foto: Frank Gregersen/Nofima
 
Nasjonal avlsstasjon for torsk

Avlsstasjonen med tilhørende sjøanlegg er designet for avl på torsk, men tilbyr også utmerkede fasiliteter for andre typer forsøk med torsk og andre marine arter.


Forskningsstasjonen ligger sentralt i Midt-Norge, ved tyngdepunktet av norsk lakseproduksjon. Foto: Kjell Merok / Nofima
 
Forskningsstasjonen på Sunndalsøra

På dette landbaserte forskningsanlegget med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann, kan vi gjøre biologiske og teknologiske forsøk innen hele verdikjeden i havbruk.